Ikke filter i PC`n, men i elevene - fordi de fortjener det!

"E bare googla d e, no problem!" (Elev 3. klasse)

"Du bare skrive inn det du leita etter på dinna linja der, så kommer det automatisk opp!" (Elev 1. klasse)
"E kan å søke sjøl, hvertfall bedre enn lærer`n!" (Elev 7. klasse)

Elevene en møter i skolen i dag er ofte svært sikre på sin egen digitale kompetanse, mange har lang erfaring og har eksperimentert og testet ut hva Pc`n har å by på. De er ikke redd for å trykke og de lærer svært fort, av hverandre! Hvem gir dem strategier og erfaringer på tvers av arenaer? Jo, i mange tilfeller dem selv, i ivrig diskusjon over tastaturet på gutte/jenterommet. De stiller med en spenstig kunnskap rundt digitale verktøy når du møter dem i døra første skoledag. For mange elever fortsetter denne kunnskapsbyggingen, men i stor grad utenfor skolens arena. Mange lærere har ikke kartlagt hva elevene kan, og dermed blir opplæringen for mange variabel og ofte kjedelig. Tiden på datarommet blir ofte brukt til å følge ferdige opplegg med lite lærerstøtte. For hvordan skal en rekke over tyve elever og en maskinpark som ofte våkner til liv først etter en halv time?
Når dette er sagt, trenger en ikke alltid å lenke seg fast til datarommet for å gi elevene kjennskap til de verktøy og utfordringer de møter. Gjennom samtale og eksempler, kan en snakke om ulike kilder og hva en bør se etter når en leter etter informasjon. Mange elever har nok egne erfaringer de kan dele og diskutere i klasserommet.

Så hva sier så LK06 i forhold til kildebruk og vurdering?

LK06 i samfunnsfag etter 7. klasse: -"bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet."

-"utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar."

For mange elever er søking på Internett noe de bruker både i sin fritidskultur og i sin skolekultur. Mengden av digital informasjon er uendelig og det vil derfor være en viktig ferdighet å kunne søke, vurdere og evaluere den informasjonen som er tilgjengelig. Den enkelte elevs kompetanse i forhold til dette vil være svært variabel, alt etter hvilken informasjonskompetanse han eller hun har med seg fra hjemmet. 

Nå kan en som lærer bruke mye tid på å forklare hvor viktig kildekritikk er, men om elevene selv kan oppdage dette ved eget arbeid, vil læringsutbyttet kanskje bli noe bedre. Det var vel en som nevnte "learning by doing" også før den femte basiskunnskapen ble innført i norsk skole.

Siden www.allaboutexplorers.com kan vær en innfallsport for å få elevene til å reflektere over kildene de bruker. Jeg ser for meg denne siden brukt i samfunnsfag med gruppearbeid rundt Christoffer Columbus. Gjennom å arbeide i grupper vil en få til en samtale rundt den informasjon som innhentes. I forkant av denne økten bør en ha snakket om kildekritikk og TONE, (Troverdighet-Objektivitet-Nøyaktighet-Egnethet). Mange elever har kanskje en oppfatning av at det som er skrevet på Internett er fakta, de har muligens en ferdig kobling mellom lærebøker-nettressurser-skolerelatert arbeid. Faren da blir at de ikke tenker selv, men bare reproduserer det materialet de innhenter. Ved at de skal produsere fakta bygd på denne nettsiden, vil det på ett eller annet tidspunkt komme en konflikt mellom de ulike delene av kilden. Årstall, navn og geografiske fakta vil få det til å "skurre" i elevgruppen. Gjennom spørsmål og tilrettelegging vil læreren kunne framtvinge denne konflikten, og det er nettopp slik en som elev erfarer og tilegner seg ny kunnskap, gjennom at alt ikke stemmer.

Hele dette læringsopplegget er basert på en prosessorientert tilnærming til kildene, derfor vil det være vesentlig at elevene får presentere sitt opplegg for hverandre, og gjennom evaluering og vurdering kunne komme fram til hva som er fornuftig bruk av digitale kilder. Denne metasamtalen om hva de har lært og erfart må være med om en skal får til en god læringsTONE.

 ---------------------------------------------------------------------------------

Kilder

http://www.allaboutexplorers.com/

Har du en Tobias i deg?

Å danne seg et informasjonsnav, eller med andre ord få oversikt og kanskje bli en Tobias i tårnet?

Påstand: Alle bør har en liten Tobias i seg...

Kardemommeby og Torbjørn Egner har påvirket mange med sin enkle filosofi og klare budskap. Muligens kan den gode Egner også hjelpe oss å få oversikt over den digitale vidda? Uansett kan han tilføre den digitale danningen noe svært viktig: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil (Politimester Bastian:1955).
Mitt fokuspunkt i dette innlegget blir dessverre ikke på den gode Bastian, men på å etablere et informasjonsnav, et "Tobias i tårnet." Mitt utgangspunkt før denne leksjonen var minimal kompetanse, jeg hadde ikke brukt RSS (Really Simple Syndication) tidligere. Jeg har med ulikt hell oppsøkt digital informasjon ut fra ståstedet til Kasper, Jesper og Jonatan, altså ut fra grunnideen om at informasjon må innhentes, bearbeides og verdivurderes, en etterhvert uoversiktlig jobb! Gjennom 80- og 90-tallets erfaringer av informasjonssøk i en digital utvikling, har jeg måttet være litt "røver og fant", veien har blitt til mens jeg har gått.

RSS-symbolet, noe for meg?

Joda, jeg har sett det fine symbolet lyse mot meg både her og der, men ikke oppfattet det som en ledestjerne til en mer verdifull og tidsbesparende hverdag. Men så er det ikke så lett å være digital røver og spankulere rundt i dårlig lys og ulendt terreng heller. Hadde jeg løftet blikket noen ganger og kikket opp, ville jeg nok sett silhuetten av en kar med kikkert, en kar med et overordnet syn på den digitale verden vi omgir oss med. Men du vet, gamle travhester er vanskelig å vende, om en da ikke lokker med nytt høy og mindre bør. Mitt nye høy inntok jeg gjennom denne leksjonen, dog noe motvillig. Informasjonskompetanse, tenkte jeg, har jeg ikke nok stoff og informasjon å forholde meg til? Men rimelig raskt oppdaget jeg noe vesentlig, det burde muligens stått informasjonsstrategi og informasjonsverktøy som overskrift til leksjonen. Da ville "røvergenet" i meg slått til tvert. Jeg krummet uansett min nakke og kastet meg inn i Netvibes sin verden, registrerte meg, la inn lenker og gikk på røverjakt etter RSS-symboler. Jeg ble positivt overrasket, hvorfor hadde ingen fortalt meg om dette før? Tenk å samle alle gullskattene mine på en slik måte, om en kan kalle favorittinformasjon for noe slikt.

Advarsel: Graving pågår, og vil fortsette så lenge det er behov. :)

Gjennom dette "gravearbeidet" fikk jeg en viss følelse av hva et slikt verktøy kan gjøre for både mitt og elevenes læringsarbeid. Min opplevelse var å gå fra røverperspektivet til et Tobiasoverblikk. Egentlig ikke bare et overblikk, men kanskje mer en følelse av kontroll, struktur og forutsigbarhet. For elever på jakt etter informasjon og danning av digital kompetanse, kan det nok være lurt å ta de med opp i tårnet, la de få se i kikkerten til Tobias og gjennom den kunne få et bredere perspektiv på de muligheter som finnes når de skal samle, vurdere og evaluere sine kilder og informasjonskanaler. Dette sammen med kunnskap om digitale mapper vil kunne være et godt utgangspunkt for læring i mange fag.

Snilleste gjengen i byen med den beste oversikten!

Lenke til Tobias

DKL-samling 2 3-4. mars

Synliggjøring av oppgave: 

Lag veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/kart som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Gjør oppgaven som gruppe og presenter resultatene.

Læreplanmål etter 7. trinn:

-planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy

Hva: Elevene skal legge inn en reiserute med start i Volda og mål i Berlin. De skal vise veivalg og steder underveis. Ved ankomst skal elevene vise til området de besøker og utdype sine gjøremål og de plassene de har valgt som severdigheter. 

Oppgavetekst: Elevene skal planlegge en tur fra Volda til en plass i Europa. Elevene skal gjøre rede for kjørerute, overnattingsplasser og aktiviteter som skal forekomme på reisemålet.

Denne oppgaven skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålet: planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Dette kompetansemålet er satt for geografi etter 7. trinn.

 

"Pedagogisk" programvare

Computer Suported Collaborated Learning CSCL Google docs ol.

Computer Assisted Istruction CAI

ITS Intelligent Totorial System Har vi teknologien?

Tenkeverktøy/Mindtools

logo as latin

Ikke instruksjon, men konstruksjon.

"Jeg tror faktisk det er viktigere å vite hva multiplikasjon er enn å kunne multiplikasjonstabellen." Torbjørn D. Moe.

Vi bør i større grad sette fokus på logisk tenking, evne til å sette opp hypoteser, til å forsøke å trekke slutninger, til selv å stille spørsmål. TDM

Oppgave:

Identifiser typologier av "programvare/ressurser for læringsarbeid" basert på pedagogiske hovedretninger/paradigmer.

Plasser ressursen:

a) I det du mener er rett "Koschmann-kategori" (begrunn, og si noe om pedagogisk hovedretning)

b) Plasser den i Hutchings kube (Grov plassering: nedre høyre, øvre venstre, midt i, etc.)

Hutchings kube

Lykkehjulet: Lykkehjulet

Ut fra Koschmanns kategori er dette en CAI. (Computer-Assisted Instruction) Belønning eller ikke, rett eller galt. En ser her en behavioristisk tankegang, der eleven gjør noe og drilles i oppgaven. Eleven har ikke mye kontroll eller mulighet til å påvirke retning. Plassering et lite stykke opp fra 1, men ikke langt.

Ekstranormal: Extranormal 

Ut fra Koschmanns kategorier er dette i retning CSCL men det lander på "Logo as latin"-nivået. 
(Computer Suported Collaborated Learning).

Her kan elevene konstruere sin egen kunnskap eller skape sin egen vei gjennom læringsarbeidet, sette sammen og selv velge innhold og retning. Samarbeid mellom verktøy og elev bestemmer hvilke muligheter og veivalg en kan gjøre.
Plassering i Hutchings kube blir mer mot punkt 2, der en aktiv og kreativ elev har kontroll over sitt eget arbeid, ut fra de rammer selve programmet setter. Lærer kan gjennom veiledning legge til rette for mengde av aktivitet og mulighet for samarbeid.

Spill som sjanger, spill i læring

Stortingsmelding nr 14, om dataspill.

Interaktivitet
NOVA rapport 18/2010
ITU Dataspill i skolen

Det å "henge sammen"...

Sammenheng mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse?

Flere sider av samme sak?

Gjennom DKL-studiet har jeg blitt vesentlig mer bevisst på hvordan digitale verktøy skal og bør være en del av elevenes hverdag. Fra første klasse skal alle de fem grunnleggende ferdigheter ligge i bunnen av undervisning i alle fag. Digital kompetanse må en bygge sakte og sikkert, i et langt perspektiv. Det blir som med annen læring, en kan ikke ta snarveier eller velge bort deler av denne kompetansen ut fra sitt eget ståsted. Det viktige her blir kontinuitet og fokus på digital danning. Denne danningen ser jeg som bindeleddet mellom elevenes digitale kompetanse og deres informasjonskompetanse. Grunnlaget må de danne gjennom flere byggeklosser, ved bruk av IKT i ulike læringssituasjoner. Elevene må bli vant til å bruke digitale verktøy på lik linje med andre læringsverktøy, og selv vurdere når disse gir merverdi til arbeidet.
Gjennom en allsidig digital kompetanse der fokuset er den hele elev, altså ikke en digital skolekultur og en annen digital fritidskultur, vil en kunne legge til rette for en produktiv informasjonskompetanse. Slik jeg ser det må elevene kunne bruke sin digitale kompetanse i for eksempel fagoppgaveskriving for å synliggjøre sin informasjonskompetanse. Det ene er avhengig av det andre, der en må kunne finne, velge bort, vurdere og evaluere den digitale informasjonen. For å kunne gjøre dette, må de ha fått en helhetlig grunnleggende digital kompetanse.
Det mange opplever gjennom 13 års skolegang, er en litt "humpete" og kanskje tilfeldig progresjon i bruk av digitale verktøy, alt avhengig av lærerens kompetanse og skolens satsingsområde. Dette kan slå veldig uheldig ut for den enkelte elev. Når en vet at videregående skole etterspør og forventer at elever innehar informasjonskompetanse, kan motivasjonen og det helhetlige læringsutbyttet bli noe variabelt. Det hjelper for eksempel ikke så mye at elevene har opparbeidet seg kompetanse i bruk av LMS og digitale ressurser i barneskolen, når ungdomsskolen ikke kommer på banen før mot slutten av den treårige læringsperioden.
Tenk om de fire andre grunnleggende ferdighetene hadde blitt håndtert på samme måte, hvordan ville elevenes læringsutbytte blitt da?
I en hverdag med en enorm informasjonstilgang, blir danning av digital- og informasjonskompetanse en uvurderlig kunnskap, uavhengig av fag og arena.

Utvikling krever kunnskap, også blant elger! :)

Teknologi som utfordring eller mulighet?

La oss ta et steg bakover og undre oss litt over utviklingen. Perspektiv sier du?
Greit, vi gjør det enkelt og hopper 60 år bakover, samtidig som vi bringer inn pastor Hallesby og litteraturstriden på 30-tallet: "Endringer og utvikling er noe herk, la oss grave oss ned og holde fast ved et trygge og gode!" Ja, jeg lar meg lett provosere, men dermed føler jeg meg engasjert og da er jeg ikke likegyldig eller resignert. Dermed er jeg i live og en viktig faktor for de jeg skal motivere, nemlig elevene, skjermfolket, generasjon C eller rett og slett fremtidens folkevalgte!

1950: Hva vil denne skrekkelige rocken gjøre med våre unge?


1980: Hva vil video gjøre med våre ungdommer?
Har vi hørt denne bekymringen tidligere eller?



2010: Digitale verktøy og ungdommens bruk av IKT, hører en de samme stemmer igjen?



Det er en ting en kan si om framtiden, uavhengig av perspektiv og utvikling! Den er usikker og skapes av de aktører som til en hver tid er engasjert og har vilje til å skaffe seg endringskompetanse. En kan gjerne stritte imot og melde seg ut, men framtiden skapes av de krefter som er villig til å sette seg inn i, de som kan utforske og de som klarer å se saker fra ulike perspektiv. En trenger ikke å være enig eller hylle alt nytt som sannhet, men en må ikke minst som lærer være villig til å sette seg inn i de mulighetene som presenteres og kunne vurdere og evaluere teknologien som verktøy i undervisningen.
Om vi så inviterte Skinner, Pavlov, Papert, Hallesby eller Helga Hjetland for den del, hva ville de sagt og gjort i forhold til dagens og framtidens teknologi? Ja si det, jeg lar den enkelte stå fritt til å videreføre disse menneskene sine muligheter......
En viss skepsis er ikke usunn, men overdreven og overfladisk synsing er direkte urettferdig og vitner om frykt og liten vilje til å ville sette seg inn i de mulighetene nye medier kan tilføre undervisning og læring.
Gjennom tidene har ulike syn på utvikling bidratt til at utviklingen enten har gått sakte eller akselrert, men den har aldri stått stille eller stagnert. Skinner, Hjetland eller Papert har egentlig bare valgt ulike ståsted for hva de tror framtiden vil bringe, de har valgt å inkludere eller forsøkt å ekskludere verktøyene som tilbys av teknologiutviklerne.
Gjennom de siste 50 år har framtidsvisjoner av mange blitt presentert som utopi og skremmende bilder. Har disse utsiktene slått til? Ja, mye har gått i oppfyllelse og kan nok virke skremmende og fremmed for mange. Om de er skremmende eller fremmed avhenger nok av hvor en står i forhold til utfordring eller mulighet. Det som virker stabilt, er hastigheten og plassen teknologien tar i hverdagen. Utviklingen går stadig fortere og mange av de som skal være med på å danne rammene for skolehverdagen blir statiske og bastante. Er det et tegn på aldring og modning eller er det et tegn på stagnasjon og resignering? Når jeg tenker meg om er vel dette kanskje to sider av samme sak? For skolehverdagen er det ikke vilkårlig hvilke rammer som settes, den mediehverdag elevene skal møte etter 13 års skolegang er ikke bestemt av de stagnerte herrer. Mediene skapes av de som ser muligheter og som vil ta ansvar for hvordan den digitale framtid skal se ut. Å forby og fornekte er resignering, å undre og utforske er utvikling og utdanning. Dermed spør jeg bare: "Hvilken vei skal du, og hvem skal lede deg?"
Så får den enkelte plassere de inviterte herrer og damer der de passer inn, om de eventuelt passer inn da!

Mappeoppgave 2

Visualisering av undervisningsopplegget:

Digital arena, ut på tur...

Å male med lys kan skape ny muligheter både for lærer og elev, gjennom linsen kan en fange øyeblikk og forevige hendelser for alltid. Gjennom å utvide fotograferingen til å bli en del av vår digitale kompetanse, kan en ved hjelp av nettalbum, stedsmerking og publisering invitere langt flere til å ta del i våre opplevelser. Gjennom et skoleår opplever både den enkelte elev og klassen som miljø svært mye. Nye inntrykk tas inn og bearbeides, ofte blir disse bildene hengt opp i klasserommet til pynt og til glede for foreldre og medelever. Men hva med å ta dette et skritt videre? Hva med å gjøre bildene til et digitalt grunnlag som kan være utgangspunkt for samtale og læring i mange fag? La oss ta det første først. Bilder er i dag digitale, veien til Internett er svært kort. Et nettalbum med klare brukerrettigheter og et gjennomtenkt grensesnitt/delingsforhold som for eksempel Picasa nettalbum og Picnik bilderedigering kan gi bildene et utvidet liv.

Utgangspunkt for samtale/læring innen flere fag som geografi, naturfag eller norsk.

På denne måten kan bildene danne grunnlaget for undervisningsopplegg i flere fag, der elevene selv har et eierforhold til materialet og en kontekst å holde fast ved. Å bruke noe elevene selv har opplevd og kjenner igjen vil kunne gi et utvidet læringsutbytte.

Det utvidede tekstbegrepet i norsk

Om en tar dette videre, er stedsmerking en ypperlig mulighet til å danne nye rammer og utvide innholdet i bildet. En kan lett generere en historie som går i mange retninger alt etter hvilket bilde en velger.

Geotagging.

nettalbum med kart

Samtidig danner dette digital ferdighet hos både lærer og elev, og en får muligheten til å bruke digitale verktøy i mange fag, kanskje på plasser en tidligere ikke så muligheten? Denne bruk av bilder kan danne grunnlaget for arbeid med sammensatte tekster og invitere elever til å skrive tekster selv, enten publisert gjennom LMS eller blogging. Bilder kan ofte være grunnlaget for å samtale og for å arbeide prosessorientert med tekster. Ikke minst gir en slik måte å arbeide på felles opplevelser og felles rammer, noe elevene kan samles og samarbeide om. Jeg prøvde også å legge mine bilder inn i Google earth og lage en virtuell tur blant bildene, dette erstatter med glans de gamle klassekartene og lysbildene en ofte omgir seg med i klasserommet.
Nå er ikke digitale verktøy svarene på alt som er kjedelig og gammeldags i elevenes hverdag, men det gir den kreative og innovative lærer et ekstra bein å stå på og en variasjon i undervisningen.

Generasjon C og medielandskapet

Mediagenerasjonen eller generasjon C som noen refererer til er ikke konsumenter av digitale medier. De er nok mer leverandører og bidragsytere til et Internett i endring. Denne generasjonen har vært med på en eksplosiv utvikling over svært kort tid, fra en statskanal til et medielandskap en lett kan gå seg vill i. Både bærbar PC, bærbar mobiltelefon, Internett og satellittkanaler i fleng har gjort denne generasjon til et "skjermfolk". De behersker og oppholder seg på et mangfold av digitale arenaer med den største selvfølge. De bidrar til og utvikler den strømmen av informasjon som omgir dem. De er aktive brukere som utforsker, utfordrer og skaper innholdet både av underholdning og digital informasjon. Dermed er de også med på å bidra til sin egen framtidige informasjonsflyt og kilde til kunnskap. De er også med på å vurdere og kvalitetssikre det økende innholdet som ulike wikier og nettsteder inneholder, en kunnskap som både skolen og samfunnet kan bruke. Generasjon C er godt kjent i det medielandskapet en omgir seg med, og dette landskapet sine bevegelser og rytmer blir fort fanget opp av skjermfolket. De har gjennom bruk av skjermbaserte medier utviklet en fantastisk evne til å adoptere nye og endrede plattformer. De har klart å smelte sammen skolekultur og fritidskultur gjennom bruk av spill, sammensatte tekster og multimodale uttrykk. Noe av dette har vært sett på av foreldregenerasjonen som lite skolerelevant og på bekostning av tid til for eksempel lekser. Dette er kanskje noe av utfordringen som skolen og foreldregenerasjonen står ovenfor. Mange har ikke satt seg inn i de plattformene og arenaene som skjermfolket ferdes på. Ofte opplever en gjennom både media og skolekultur en etnosentrisk holdning der media har fått legge premissene og rammene for meninger og diskusjoner. En kjent pedagog sa en gang: "Lære ved å gjøre!" Det er muligens den veien en må gå som lærer og foreldre, ved å bruke, sette seg inn i, vurdere og evaluere det medielandskapet ungdommen ferdes i. For noen få år siden var Facebook de unges arena, men fordi generasjon C hadde tråkket opp sporet og vist nytten av slike sosiale nettsamfunn fulgte den aldrende slekt etter. For en tid siden kommuniserte de unge håpefulle via Skype eller MSN, før noen oppdaget at dette også kunne brukes i arbeidsliv og i utdanning. Dette er jo ikke akkurat den veien en er vant med at lærdom overføres eller? Det skapes noen utfordringer i forholdet mellom elev og lærer og mellom barn og foreldre. I hovedsak er det kanskje generasjon C som har tatt medansvar for egen læring og dessertgenerasjonen som for tidlig meldte seg ut? Det koster å komme på banen igjen og ta igjen det tapte, noe en tydelig ser i læreplaner og ute i skolen. Skjermfolket tok aldri timeout, de bare videreutviklet spillet og reglene, mens de styrende krefter først våknet da de ikke kjente igjen landskapet som omgav dem, hverken i klasserommet eller i egne hjem. En kan ikke rope på spanskrør og den gamle skolen når en selv ikke har fulgt med i timen/tiden. Jeg vet ikke hva som er verst, å sitte på Facebook i timen eller å ha sovet og ikke kunne vedkjenne at samfunnet har endret seg.

                                    En melodi for de som har sovet i timen.

-------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:  Elise Seip Tønnessen Generasjon.com

IKT OG TPO, en tryggere og bedre grunnmur?

Tilpasset opplæring gir mulighet for mange og varierte undervisningsopplegg, og skal også tilrettelegges den enkelte elev sine evner og muligheter. Tilpasset opplæring (TPO) blir ofte oppfattet som viktig i forhold til svake elever og elever med lærevansker. De som ofte ikke nevnes er de sterke elevene, de har også krav på TPO ut fra sine evner. 

TPO er ikke en bestemt undervisningsform eller metode å jobbe etter. Det gir heller ikke likt utbytte fra elev til elev. For å kunne gi en best mulig opplæring, må en kjenne den enkelte elev godt, hans læringsstil, hans potensiale og begrensning. En må som lærer kjenne til den nærmeste utviklingssonen til eleven.

Motiverte elever skaper grobunn for læring.

Når en skal legge til rette for læring er motivasjon og selvbilde viktige faktorer. De fleste blir motivert og kjenner seg stolte når de mestrer noe og ser at det er deres egne evner som gir resultater. Slik har det vært i mange år, også lenge før IT og IKT ble begreper i skoledagen. Det IKT eller digitale verktøy gir muligheter for, er variasjon og nye måter å arbeide med lærestoffet på. For eksempel lærer mange elever bedre gjennom å lytte til lydbøker enn å lese selv, tenk bare på minoritetselever og elever med lese og skrivevansker. Her kan IKT som verktøy utgjøre den faktoren som skaper mestring. Mange sliter med skriving og lesing av ulike årsaker som motoriske, kognitive eller andre grunner. Å kunne få bruke et tastatur og skrive tekster med flotte bokstaver og ikke minst få teksten lest opp enten ved hjelp av talesyntese eller av en medelev, kan hente fram det største smilet du kan tenke deg. Min opplevelse med bruk av språkverksted i tredje klasse gav nettopp slike resultat. Gjennom prosessorientert lesing og skriving ved hjelp av IKT, kunne den enkelte få tilpassede utfordringer ut fra sine evner. Gjennom en bevisst lærer som kjente sine elever og et gjennomtenkt IKT-rom med de riktige stasjonene, var det svært enkelt å få en effektiv og konstruktiv bruk av rommet. Lite tid gikk bort til forklaring og søk på den digitale vidda, skriveprogram ble åpnet, fonter valgt og disposisjonen i arbeidsboka ble grunnlaget for historien som tok form på skjermen. Klassekamerater bidro med respons og korrektur, gjennom samtale ble teksten utviklet og ferdigstillt. Jeg opplevde at når rutiner og utstyr er tilpasset på forhånd, blir timene gode og effektive. Dette er ikke gjort over natten, men bare det at denne skolen har våget å satse og komme i gang, gjør at bruk av IKT kan være en realitet allerede fra første klasse. Dermed kan en bruke TPO og IKT fra første dag, noe LK06 er svært tydelig på at en skal.

Tidlig morgen, tidlig læring.

Nå kan bruk av IKT også virke motsatt, jeg har opplevd at undervisningstimer har gitt et svært lavt læringstrykk og utbytte. IKT har i utgangspunktet vært tenkt som en motiverende faktor som skulle gi merverdi til undervisningen. Slik ble det ikke hverken i den ene eller andre timen. Min erfaring fra disse timene er at opplegget ikke var nok gjennomtenkt og utprøvd. Jeg hadde heller ikke tatt de forhåndsregler som burde vært på plass i forhold til elevsammensetting og deres bakgrunnskunnskap. 

Jeg tror at bruk av IKT krever samme forhold som andre verktøy en bruker i undervisningen, en må være modellør og motivator for elevene. En må som lærer kjenne til de muligheter og begrensninger de ulike verktøyene gir. Samtidig er det viktig å komme i gang og prøve og feile. Gjennom denne erfaringen bygger en opp sin egen digitale kompetanse og står tryggere i møtet med "skjermfolket", elevene. 

Skjermfolket i 80-tallsdrakt. :)

Avslutningsvis vil jeg anbefale bruk av språkverksted med ulike stasjoner avhengig av årstrinn og elevsammensetting. På småtrinnet er dette en meget god måte å integrere digitale verktøy på tvers av fag og tema. I en kombinasjon av lek og læring får en muligheten til å gi elevene en danning i bruk av digitale medier, gradvis fra skriving av enkle ord til konstruksjon av sammensatte tekster. En får trening i alle de fem grunnleggende ferdigheter i en kontekst som gir elevene mening og som de kan relatere seg til.

Det er ikke det verste utgangspunkt for å skape et godt læringsutbytte, er det vel?

En god start er viktig, både for liten og stor.

Sammensatte tekster, et skattkammer for både elev og lærer?

Variasjon og digitale verktøy kan skape grobunn for læring og motivasjon hos den enkelte elev.

SAMMENSATTE TEKSTER

I LK06 finner en læreplanmål som "å lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde" etter 4.  årstrinn. Etter 7. årstrinn finner en læreplanmål som "å forstå, tolke, og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en og samme tekst".
Mange elever har publisert ulike sammensatte tekster både på Internett og som mappeoppgave i skolen. Ut fra LK06 skal elevene kunne utrykke seg skriftlig og de skal kunne bruke digitale verktøy. De skal kunne se hvordan ulike modier forsterker eller forstyrrer hverandre i en sammensatt tekst. I norskfaget er mange vant med å tolke virkemiddel innenfor både fagtekster og skjønnlitteratur. Men er de oppmerksomme på virkemidlene i sine digitale sammensatte tekster? Tenker de over hvilke grep som blir brukt i reklame, aviser eller skolebøker på nett?
Mulighetene er mange når en skal arbeide med de nevnte læreplanmål, elevene er nok ofte like "gira" som det jeg var når jeg fikk testet nye digitale verktøy som xtranormal, vimeo eller aviary. Det som ofte spenner ben for å ta i bruk slike verktøy, er kanskje usikkerhet og troen på seg selv som digital pedagog. Dette er synd, for sjelden har en en mer lydhør og motivert samling av elever foran seg. Det kan ha sin årsak i at det ennå hviler et litt magisk skjær over bruk av pc i undervisningen i de mange klasserom. Kanskje er ikke dette så underlig, det er jo "bare" fem år siden LK06 gjorde sitt inntog i den norske skolen. Da skulle vel den femte grunnleggende ferdigheten være godt integrert blant landets lærere?

Gjennom å gi elevene ulike verktøy for produksjon av sammensatte tekster, kan en la både 4. klassinger og 7. klassinger utfolde seg i de muligheter og ressurser som finnes på Internett. Vår oppgave som lærere blir å tilrettelegge, veilede og vurdere elevene både underveis og i forhold til deres ferdige produkt. Bruk av digitale verktøy krever planlegging, testing og helhetlig tankegang fra oss som lærere. En må kunne være modellør for elevene og gå foran som et godt eksempel. En må rett og slett tørre å by på seg selv, vise at en er nysgjerrig og selv være en bruker av verktøyene. Om en som lærer våger å ta fatt i et læreplanmål, lage en sammensatt tekst og dokumentere prosessen for elevene, vil en ha trakket opp en sti som elevene kan utvide og gjøre til sin egen.
Ofte hører en argumenter som at bruk av pc i klasserommet skaper støy i form av liten lærerstyring, gal bruk og tid brukt på andre aktiviteter som surfing og forvilling ute på den digitale vidda. Hvorfor er det slik? Kan det være at elevene mangler strategier og struktur? Kan det være at de opplever bruk av pc i skolen som det samme som en Swiss armyknife, som kan eller bør brukes til alt? Det er her lærerens digitale didaktiske kunnskap kommer inn, som et filter og en guide til fornuftig og tidsriktig bruk av vertøyene.
Når dette er på plass, kan skaperevnene og kreativiteten slippes løs, med slingrekanter, knebekyttelse og helhjelm!


Heimelaga from Helge Gjerde on Vimeo.

Her har jeg brukt Aviary, Vimeo og Imovie for å profilere MKK-studiet, i ekte gullfiskånd ;)

Digital lærar: "Ein må gjere for å lære, og ein må tore å sjølv vere prøyveklut!"

Wiki, en erfaring som "konsusent"

Jeg har i denne oppgaven utvidet vår felles wiki som omhandler sosiale nettsamfunn, der jeg har forsøkt å utdype  d&b sin tekniske løsning, dens funksjoner og verktøy.

"Vi trenger ikke filter i PC`n, men i hodet på elevene" (Rask:2005)

Sosialweb gruppe 4

Bruk av nettsamfunn, ulike sider ved sosial web.

Bruk av sosiale nettsamfunn har de siste årene økt med rask takt. Svært mange av Norges befolkning er i dag medlem av ett eller annet nettsamfunn. Disse samfunnene er av ulik oppbygging og med ulike formål, men til felles har de bruk av Internet som en sosial møteplass. Her kan informasjon utveksles og debatteres, alt etter interesse og ønske. Denne plattformen og måten å  kommunisere på kalles også web 2.0. Vi har de siste tyve årene gått fra å bruke Internett som en kilde til informasjon, til å selv bidra med informasjon og innhold. Vi har gått fra en enveis informasjonsflyt til en toveis dialog på tvers av samfunn og geografiske grenser. I utgangspunktet burde dette være bra og skape en utvikling som binder oss tettere sammen og sikrer den enkeltes meningsfrihet, men er det slik den sosiale web er blitt?
Ser en nærmere på nettsamfunn som Facebook, YouTube eller del&bruk i en pedagogisk sammenheng vil en finne både fordeler og ulemper med bruk av disse i skolesammenheng, la oss ta for oss en og en.

facebook

Facebook har hatt en eksplosiv økning i antall brukere også i Norge. I dag finner en brukere i alle aldre og med svært ulike interesser. Kriterier for deltagelse er registrering med brukernavn og passord. Også i skolesammenheng kan dette nettsamfunnet brukes som diskusjonsforum gjennom deltagelse i grupper eller som verktøy for skriving og arbeid med multimodale tekster. Her kan bilder, lyd og skreven tekst publiseres ved hjelp av få tastetrykk, med øyeblikkelig mulighet for respons og vurdering fra medelever, lærere eller besteforeldre for den del. Alle tanker og innspill kan deles med venner og venners venner når som helst og nesten hvor som helst. Bruk av Facebook kan sees på som en kilde til meningsfull skriveglede med reelle mottakere. En kan dele sine tekster med "hele verden". En kan også diskutere og få hjelp av andre gjennom chat og e-post, det er vel alltid noen som kan litt mer enn en selv? Selv om mulighetene ved Facebook er mange er utfordringene nok tilsvarende. Facebook lar elevene publisere bilder, video, tekst eller lenker uten noen form for sensur. Dermed er det opp til den enkelte å vurdere etiske og moralske retningslinjer for sine utspill i dette nettsamfunnet. Det vil derfor være viktig å legge føringer og kjøreregler for bruk av Facebook i en opplæringssammenheng. Med det mener jeg at vi som lærere må oppfordre elevene til å tenke over hvem som leser og mottar det de publiserer. En bør spesielt arbeide med bruk av bilder på Internett, dette mediet har svært mange sider ved seg som må klargjøres for elevene.

YouTube

YouTube er blitt et begrep for leting etter informasjon på Internett, spesielt kilder med lyd- eller bildeinnhold. Innholdsbredde og mengde er enorm, det lastes opp 65000 videoer hver dag ifølge YouTube selv. Skal en laste opp videoer selv må en registrere seg med brukernavn og passord. I skolesammenheng kan dette nettsamfunnet være en kilde til rask informasjon om svært ulike tema, som for eksempel sanger, produkttester, trailere, bruksanvisninger eller informasjon om et spesifikt tema innen matematikk eller naturfag. I stedet for å lete på ulike sider med svært varierende innhold og hensikt, vil en oftere kunne finne det en leter etter via YouTube. For elevene vil bruk av denne siden kunne spare tid og begrense muligheten for å "rote seg bort på nettet."Elevene kan publisere sitt arbeid og få det kommentert og vurdert av et stort publikum. Dette vil kunne gi elevene konkrete mottakere og gjøre produksjon av materiell til en mer reell handling. Hva så med troverdighet og kvalitet? Kildetroverdighet og kvalitetsikring av opplysningene er viktige element, her må en gjøre elevene oppmerksom på at hvem som helst kan legge inn informasjon. Også innhold og aldersgrenser er det vanskelig å holde kontroll med. Her kan unge elever utsettes for medieinnhold de ikke bør utsettes for, siden nettsamfunnet ikke har et gjennomført system for begrensninger av innhold i forhold til alder. YouTube er en stor kilde til lærdom og utsagnet "det ligger på YouTube" er blitt en del av vårt dagligspråk. Utfordringen for skolen kan bli å kvalitetssikre det enorme innholdet.

del&bruk

Del & bruk er en kilde for deling av informasjon og erfaringer, et nettsamfunn der personer med ulik erfaring kan registrere seg og dele eller bruke den informasjonen de innehar eller trenger. Diskusjon og bidrag gjennom grupper/forum en kan melde seg inn i, gjør nettsamfunnet mer oversiktlig og interessant. Ut fra erfaring og interesse vil en kunne slippe å "finne opp kruttet på nytt" i klasserommet. Mange har gjort erfaringer og kan dele disse med de som trenger det. Samtidig får en samlet ressurser innenfor et felt på en webside, med en viss sikring av kvalitet gjennom den som har samlet inn dataene. Utfordringene her kan være stor forskjell i kunnskapsnivå med fare for at listen for å ytre sine meninger oppfattes som høy. Terskelen for å bidra med innhold, kanskje spesielt om en er nyutdannet eller student, kan gjøre at forumene får et for snevert innhold. Når en vet at mange leser og vurderer ens ytringer innenfor sitt eget fagmiljø, blir det kanskje lettere å bruke enn å dele? Jeg har brukt dette nettsamfunnet en stund, med hovedvekt på bruk. Jeg har funnet mange tips og innspill som har hjulpet meg som student i praksis. Så får delingen komme etterhvert som erfaringen bygger seg opp.

Generelt for disse nettsamfunnene er tidsbruken til medlemmene. Sosiale nettsamfunn krever stadig mer av vår tid og styrer våre vaner og rytme. Stadig nye funksjoner og innhold gjør at noen nevner ordene avhengighet og dagsstyrende. Ved bruk og introduksjon i skolen er det viktig å være oppmerksom på hva en innfører og inviterer elevene inn i. Selv om vår intensjon var god, har vi ikke kontroll over elevenes totale bruk av sosiale nettsamfunn. Vi må derfor ha fokus på etisk og moralsk bruk av nettet, gi elevene verktøy for å håndtere og vurdere det innholdet de søker. Vi må også være oppmerksom på de kommersielle kreftene som bruker både Facebook og YouTube som eksponeringsområder. Reklame rettet mot individet med tilpasset innhold, er en av de nye kanalene for markedsføring av produkter. Prøv selv å fjerne et reklamebanner på Facebook, det dukker opp spørsmål om hva du ikke likte, før et nytt banner dukker opp. Snedig! Ellers er en annen utfordring å få elevene til å følge den røde tråd, det er lett å havne ut på den digitale vidda om søking etter informasjon ikke er spesifikk og målrettet. Også utvidet skjermbruk gir noen utfordringer som slitne øyne, kanskje mindre bruk av bøker og bibliotek og raske ukritiske søk.

Nå er det kanskje lett å vinkle bruken av sosiale nettsamfunn noe negativt, det er ikke min intensjon. Men både hjem og skole har mange utfordringer å sette seg inn i rundt dette temaet. Det er en fantastisk kilde til lærdom og glede, men jeg tror et ord oppsummerer det aller viktigste: Vi må lære våre elever/barn nettvett, altså gjøre dem til kritiske og selvstendige nettbrukere. 

------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/YouTube

Ivar John Erdal: Sosial web, publisert som PDF gjennom LMS, Høgskulen i Volda 2011