Generasjon C og medielandskapet

Mediagenerasjonen eller generasjon C som noen refererer til er ikke konsumenter av digitale medier. De er nok mer leverandører og bidragsytere til et Internett i endring. Denne generasjonen har vært med på en eksplosiv utvikling over svært kort tid, fra en statskanal til et medielandskap en lett kan gå seg vill i. Både bærbar PC, bærbar mobiltelefon, Internett og satellittkanaler i fleng har gjort denne generasjon til et "skjermfolk". De behersker og oppholder seg på et mangfold av digitale arenaer med den største selvfølge. De bidrar til og utvikler den strømmen av informasjon som omgir dem. De er aktive brukere som utforsker, utfordrer og skaper innholdet både av underholdning og digital informasjon. Dermed er de også med på å bidra til sin egen framtidige informasjonsflyt og kilde til kunnskap. De er også med på å vurdere og kvalitetssikre det økende innholdet som ulike wikier og nettsteder inneholder, en kunnskap som både skolen og samfunnet kan bruke. Generasjon C er godt kjent i det medielandskapet en omgir seg med, og dette landskapet sine bevegelser og rytmer blir fort fanget opp av skjermfolket. De har gjennom bruk av skjermbaserte medier utviklet en fantastisk evne til å adoptere nye og endrede plattformer. De har klart å smelte sammen skolekultur og fritidskultur gjennom bruk av spill, sammensatte tekster og multimodale uttrykk. Noe av dette har vært sett på av foreldregenerasjonen som lite skolerelevant og på bekostning av tid til for eksempel lekser. Dette er kanskje noe av utfordringen som skolen og foreldregenerasjonen står ovenfor. Mange har ikke satt seg inn i de plattformene og arenaene som skjermfolket ferdes på. Ofte opplever en gjennom både media og skolekultur en etnosentrisk holdning der media har fått legge premissene og rammene for meninger og diskusjoner. En kjent pedagog sa en gang: "Lære ved å gjøre!" Det er muligens den veien en må gå som lærer og foreldre, ved å bruke, sette seg inn i, vurdere og evaluere det medielandskapet ungdommen ferdes i. For noen få år siden var Facebook de unges arena, men fordi generasjon C hadde tråkket opp sporet og vist nytten av slike sosiale nettsamfunn fulgte den aldrende slekt etter. For en tid siden kommuniserte de unge håpefulle via Skype eller MSN, før noen oppdaget at dette også kunne brukes i arbeidsliv og i utdanning. Dette er jo ikke akkurat den veien en er vant med at lærdom overføres eller? Det skapes noen utfordringer i forholdet mellom elev og lærer og mellom barn og foreldre. I hovedsak er det kanskje generasjon C som har tatt medansvar for egen læring og dessertgenerasjonen som for tidlig meldte seg ut? Det koster å komme på banen igjen og ta igjen det tapte, noe en tydelig ser i læreplaner og ute i skolen. Skjermfolket tok aldri timeout, de bare videreutviklet spillet og reglene, mens de styrende krefter først våknet da de ikke kjente igjen landskapet som omgav dem, hverken i klasserommet eller i egne hjem. En kan ikke rope på spanskrør og den gamle skolen når en selv ikke har fulgt med i timen/tiden. Jeg vet ikke hva som er verst, å sitte på Facebook i timen eller å ha sovet og ikke kunne vedkjenne at samfunnet har endret seg.

                                    En melodi for de som har sovet i timen.

-------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:  Elise Seip Tønnessen Generasjon.com