Greit, vi gjør det enkelt og hopper 60 år bakover, samtidig som vi bringer inn pastor Hallesby og litteraturstriden på 30-tallet: "Endringer og utvikling er noe herk, la oss grave oss ned og holde fast ved et trygge og gode!" Ja, jeg lar meg lett provosere, men dermed føler jeg meg engasjert og da er jeg ikke likegyldig eller resignert. Dermed er jeg i live og en viktig faktor for de jeg skal motivere, nemlig elevene, skjermfolket, generasjon C eller rett og slett fremtidens folkevalgte!
1950: Hva vil denne skrekkelige rocken gjøre med våre unge?
1980: Hva vil video gjøre med våre ungdommer?
Har vi hørt denne bekymringen tidligere eller?
2010: Digitale verktøy og ungdommens bruk av IKT, hører en de samme stemmer igjen?
Det er en ting en kan si om framtiden, uavhengig av perspektiv og utvikling! Den er usikker og skapes av de aktører som til en hver tid er engasjert og har vilje til å skaffe seg endringskompetanse. En kan gjerne stritte imot og melde seg ut, men framtiden skapes av de krefter som er villig til å sette seg inn i, de som kan utforske og de som klarer å se saker fra ulike perspektiv. En trenger ikke å være enig eller hylle alt nytt som sannhet, men en må ikke minst som lærer være villig til å sette seg inn i de mulighetene som presenteres og kunne vurdere og evaluere teknologien som verktøy i undervisningen.
Om vi så inviterte Skinner, Pavlov, Papert, Hallesby eller Helga Hjetland for den del, hva ville de sagt og gjort i forhold til dagens og framtidens teknologi? Ja si det, jeg lar den enkelte stå fritt til å videreføre disse menneskene sine muligheter......
En viss skepsis er ikke usunn, men overdreven og overfladisk synsing er direkte urettferdig og vitner om frykt og liten vilje til å ville sette seg inn i de mulighetene nye medier kan tilføre undervisning og læring.
Gjennom tidene har ulike syn på utvikling bidratt til at utviklingen enten har gått sakte eller akselrert, men den har aldri stått stille eller stagnert. Skinner, Hjetland eller Papert har egentlig bare valgt ulike ståsted for hva de tror framtiden vil bringe, de har valgt å inkludere eller forsøkt å ekskludere verktøyene som tilbys av teknologiutviklerne.
Gjennom de siste 50 år har framtidsvisjoner av mange blitt presentert som utopi og skremmende bilder. Har disse utsiktene slått til? Ja, mye har gått i oppfyllelse og kan nok virke skremmende og fremmed for mange. Om de er skremmende eller fremmed avhenger nok av hvor en står i forhold til utfordring eller mulighet. Det som virker stabilt, er hastigheten og plassen teknologien tar i hverdagen. Utviklingen går stadig fortere og mange av de som skal være med på å danne rammene for skolehverdagen blir statiske og bastante. Er det et tegn på aldring og modning eller er det et tegn på stagnasjon og resignering? Når jeg tenker meg om er vel dette kanskje to sider av samme sak? For skolehverdagen er det ikke vilkårlig hvilke rammer som settes, den mediehverdag elevene skal møte etter 13 års skolegang er ikke bestemt av de stagnerte herrer. Mediene skapes av de som ser muligheter og som vil ta ansvar for hvordan den digitale framtid skal se ut. Å forby og fornekte er resignering, å undre og utforske er utvikling og utdanning. Dermed spør jeg bare: "Hvilken vei skal du, og hvem skal lede deg?"
Så får den enkelte plassere de inviterte herrer og damer der de passer inn, om de eventuelt passer inn da!
"Det er en ting en kan si om framtiden, uavhengig av perspektiv og utvikling! Den er usikker og skapes av de aktører som til en hver tid er engasjert og har vilje til å skaffe seg endringskompetanse." hør hør!
SvarSlett