Sammenheng mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse?
 |
| Flere sider av samme sak? |
Gjennom DKL-studiet har jeg blitt vesentlig mer bevisst på hvordan digitale verktøy skal og bør være en del av elevenes hverdag. Fra første klasse skal alle de fem grunnleggende ferdigheter ligge i bunnen av undervisning i alle fag. Digital kompetanse må en bygge sakte og sikkert, i et langt perspektiv. Det blir som med annen læring, en kan ikke ta snarveier eller velge bort deler av denne kompetansen ut fra sitt eget ståsted. Det viktige her blir kontinuitet og fokus på digital danning. Denne danningen ser jeg som bindeleddet mellom elevenes digitale kompetanse og deres informasjonskompetanse. Grunnlaget må de danne gjennom flere byggeklosser, ved bruk av IKT i ulike læringssituasjoner. Elevene må bli vant til å bruke digitale verktøy på lik linje med andre læringsverktøy, og selv vurdere når disse gir merverdi til arbeidet.
Gjennom en allsidig digital kompetanse der fokuset er den hele elev, altså ikke en digital skolekultur og en annen digital fritidskultur, vil en kunne legge til rette for en produktiv informasjonskompetanse. Slik jeg ser det må elevene kunne bruke sin digitale kompetanse i for eksempel fagoppgaveskriving for å synliggjøre sin informasjonskompetanse. Det ene er avhengig av det andre, der en må kunne finne, velge bort, vurdere og evaluere den digitale informasjonen. For å kunne gjøre dette, må de ha fått en helhetlig grunnleggende digital kompetanse.
Det mange opplever gjennom 13 års skolegang, er en litt "humpete" og kanskje tilfeldig progresjon i bruk av digitale verktøy, alt avhengig av lærerens kompetanse og skolens satsingsområde. Dette kan slå veldig uheldig ut for den enkelte elev. Når en vet at videregående skole etterspør og forventer at elever innehar informasjonskompetanse, kan motivasjonen og det helhetlige læringsutbyttet bli noe variabelt. Det hjelper for eksempel ikke så mye at elevene har opparbeidet seg kompetanse i bruk av LMS og digitale ressurser i barneskolen, når ungdomsskolen ikke kommer på banen før mot slutten av den treårige læringsperioden.
Tenk om de fire andre grunnleggende ferdighetene hadde blitt håndtert på samme måte, hvordan ville elevenes læringsutbytte blitt da?
I en hverdag med en enorm informasjonstilgang, blir danning av digital- og informasjonskompetanse en uvurderlig kunnskap, uavhengig av fag og arena.
Gjennom en allsidig digital kompetanse der fokuset er den hele elev, altså ikke en digital skolekultur og en annen digital fritidskultur, vil en kunne legge til rette for en produktiv informasjonskompetanse. Slik jeg ser det må elevene kunne bruke sin digitale kompetanse i for eksempel fagoppgaveskriving for å synliggjøre sin informasjonskompetanse. Det ene er avhengig av det andre, der en må kunne finne, velge bort, vurdere og evaluere den digitale informasjonen. For å kunne gjøre dette, må de ha fått en helhetlig grunnleggende digital kompetanse.
Det mange opplever gjennom 13 års skolegang, er en litt "humpete" og kanskje tilfeldig progresjon i bruk av digitale verktøy, alt avhengig av lærerens kompetanse og skolens satsingsområde. Dette kan slå veldig uheldig ut for den enkelte elev. Når en vet at videregående skole etterspør og forventer at elever innehar informasjonskompetanse, kan motivasjonen og det helhetlige læringsutbyttet bli noe variabelt. Det hjelper for eksempel ikke så mye at elevene har opparbeidet seg kompetanse i bruk av LMS og digitale ressurser i barneskolen, når ungdomsskolen ikke kommer på banen før mot slutten av den treårige læringsperioden.
Tenk om de fire andre grunnleggende ferdighetene hadde blitt håndtert på samme måte, hvordan ville elevenes læringsutbytte blitt da?
I en hverdag med en enorm informasjonstilgang, blir danning av digital- og informasjonskompetanse en uvurderlig kunnskap, uavhengig av fag og arena.
 |
| Utvikling krever kunnskap, også blant elger! :) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar