Tankekart og interaktive tavler

Fordeler og ulemper med ulike tankekart.
Tankekart kan hjelpe oss å strukturere, sette ulik element i sammenheng, samt samle tanker skriftlig. I dette studiet er det interessant å se hvilken merverdi digitale verktøy kan gi det enkelte fag. Noen ganger vil papirvarianten være best egnet, kanskje spesielt på småtrinnet. Senere vil bruk av digitale tankekart kunne gjøre arbeidet mer effektivt.
Digitale kart:
+ lett å endre
+ lett å dele med andre
+ gir bedre struktur
+ lettere å finn tilbake
+ vise på storskjerm
- lett å rote seg bort
- kompliserte program
- må ha datamaskin
På papir:
+ krever ikke digital kompetanse
+ "skrive" kunnskapen inn i hånden
+ fokus på oppgaven og ikke på verktøyet
- lett å rote bort, ødelegge
- vanskeligere å dele, distribuere

Interaktive tavler:
Stimulerer ulike læringsstiler, skaper variasjon, skaper oppmerksomhet blant elevene.
IAT= InterAktive Tavler
Viktig å bli fortrolig med slike verktøy, dette tar tid.
- IAT gir mange muligheter, her vil utforskningen og nysgjerrigheten til den enkelte lærer kunne gi dette verktøyet uante dimensjoner.

Digitale tavler gir undervisningen variasjon, men samtidig utfordrer de læreren på mange måter. En blir veldig prisgitt tavleleverandørers oppfølging og komplette produkt. Kvaliteten på tavlene varierer som med alle andre elektroniske produkt. Ofte er det også en leverandør av tavle og en annen leverandør av programvare. Om disse snakkes godt sammen er ikke alltid en selvfølge. Det som skulle være en ressurs, kan noen ganger da bli en hindring. En må som lærer kunne ta slike tekniske utfordringer "der og da", går dette ut over undervisningstiden til elevene? Ja, det gjør det så klart. Jeg må derfor si meg enig i kommentaren til innlegget mitt, digitale tavler er et godt supplement til den gode gamle grønne. Men den bør ikke erstatte denne i klasserommet, skjermorienterte produkt har elevene i stadig nye varianter og en kan spørre seg om det blir for mye "skjerm". Foretar en et søk på ulike Internettsider som omtaler skolen, vil en finne mange diskusjoner og innlegg som aktualiserer denne problemstillingen, for eksempel her: Skolen og skjermen. Noen stiller også spørsmål om skjermen blir en vegg eller et bindeledd i undervisningen. Hva om en gjør seg for teknologisårbar? Jeg tror didaktikkens hva, hvordan og hvorfor kan være en hjelpende hånd for læreren når verktøyene skal velges. Både flippover, digital tavle og den grønne gamle vil kunne gi undervisningen den variasjonen den trenger, ingen av dem fungerer muligens godt alene over tid.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Sæterås, K. B. (2010): Interaktive tavler DKL101. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx

Opphavsrett og personvern.

Denne oppgaven tar for seg opphavsrettigheter og personvern.

Helge G og Helge S

Dette bildet har fotografiske rettigheter, nemlig mine!

Oppgave 1

Scenarie A:
Bilde (av barn) funnet på privat hjemmeside. Kan dette bildet publiseres av oss på nettet?
En må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet. En må også ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av. Der ansiktet er tydelig gjenkjennelig, slår personvernet inn. Om dette er barn under 15 år må foresatte sin godkjenning innhentes. Skriftlig eller muntlig godkjenning er greit.

Scenarie B:
Dine barn, men en annen har tatt bildet.
Her må jeg som foresatt ha blitt forespurt om publisering av egne barn. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må avklares med den som har tatt bildet.

Scenarie C:
Dine barn, du har tatt bildet.
Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Har jeg spurt ham om publisering? 

Viktige element å avklare i forhold til dette temaet i skolen:

• Hvem du spør

• Hvor ofte du spør

• Hva du spør om (og med det informerer om)

Hva menes med aktivt og passivt samtykke? Her vil skolen ved passivt samtykke ikke ha dokumentert at dette er et frivillig, uttykkelig og informert samtykke. Derfor bør slike avklaringer være skriftlige og innhentes kanskje så ofte som to ganger i året. Eller så ofte det trengs ut fra bruk av bilder. 

Oppgave 2:

Scenarie A: 

Bilde med personer/barn uten at en ser ansikt.

De samme opphavs- fotografiske rettighetene og personvernregler gjelder i dette bildet også. Det er ikke bare ansiktet som kan identifisere barna. En må fremdeles innhente tillatelse fra fotograf og foresatte til å bruke bildet. Tenk bare ved barnefordelingssaker eller tilfeller der barna er plassert på hemmelig adresse.

Men så kan jo 17. mai paragrafen gjøre dette legitimt, er det personene eller konstruksjonen som er vesentlige i framstillingen? Her må en objektivt vurdere hva som er legitimt og fornuftig.

Scenarie B:

Dine barn, en annen sitt bilde.

Fremdeles avklare de fotografiske rettighetene til bildet. Avklare med barn/foresatte om bruk av bildet.

Scenarie C:

Dine barn, dine bilder.

Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Hva så med tilfeller der det er delt foreldreansvar?

Oppgave 3:

Fotografi av et maleri på nettet, signert med synlig navn, ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

En må avklare de fotografiske rettighetene, samtidig må en jo avklare bruksrettighetene fra maleren.

Om bildet ikke har en opphavsmann eller at kunstneren hadde vært død i 70 år, eller at fotografen har vært død i 15 år, kan det brukes. En må her se dette i lys av verkshøydekravet.

Du kan imidlertid fritt avbilde og publisere åndsverk som varig er satt opp på offentlig plass. (Åndsverksloven 1961 §24 og 43 3. ledd)

I sammenheng med opphavsrettigheter og personvern må en skille mellom publisering på Internett og bruk i skolens intranett eller skolens interne servere. Også LMS må regnes som en begrenset publisering, der materiale kan brukes, men uten at det er "fritt fram" i forhold til lovgiving og etiske linjer.

Oppgave 4:

Lydfil fra www.mp3.com/free-music/

Kan du publisere lydfilen? Nei den kan ikke publiseres, den er gratis å få tak i men ikke lov å publisere. En må her se hva som er lov og hva en kan bruke filen til.

Kan du bearbeide lydfilen og publisere den? Nei du kan ikke gjøre dette heller, det dukker opp etter mye leting etter informasjon på siden.

Mine refleksjoner:
Som en har erfart gjennom denne samlingen, er det svært mange hensyn en må ta når en bruker kilder på Internett. I klasserommet er det en utfordring å forebygge etiske og moralske linjer blant elevene. Spesielt på dette området kan en møte konflikter mellom det elevene har oppfattet utenfor skolen og det de skal forholde seg til i skolearbeidet. De ulike arenaene sine "oppfattede regler" skaper nok både forvirring og usikkerhet blant barna. En ser derfor viktigheten av å samarbeide med hjemmet så tidlig som mulig og allerede fra første klasse arbeide med etikk og digital danning. Dette bør være et felles ansvar for skole/hjem. Mange elever har erfaring med å laste ned musikk og bilder for egen bruk. Dette kan i utgangspunktet være lite problemfylt, men uten klare linjer kan det bli vanskelig å skille mellom egen bruk og bruk ved publisering. For hva er egentlig publisering, vet elevene det? Om vi klarer å formidle dette på en god måte, vil nok mange flere kunne ha et bevisst og godt forhold til opphavsrett og personvern når de bruker resurser på Internett. Spesielt i et livslangt læringsperspektiv er dette viktig, det en lærer i grunnskolen blir grunnmuren for videre danning. Jeg tror skolen i mange tilfeller havner litt på bakbeina, og dermed må drive mer brannslukking enn forebygging. Dette kan skyldes den litt vage posisjonen den digitale kompetansen har hatt i de ulike fagene. Forhåpentligvis vil dette endre seg etter som flere lærere nå oppgraderer sin digitale kompetanse, og dermed fungerer som modellører og støttende stillas for elevene.

------------------------------------------------------------------------------------
Kildeliste:

Antvort, K. (2010): Hensyn - DKL101 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Regneark i ulike fag.

Bruk av regneark er en av mange kompetanser elevene i grunnskolen skal beherske. Ved mange skoler er datarom innredet og utstyrt med alt fra excel fra Microsoft, til enklere varianter som Google regneark eller OpenOffice calc. Mange elever er ivrige i bruk av digitale verktøy og program, de er motivert for læring. Men min erfaring fra praksis har fått meg til å stille noen spørsmål. Vet elevene hva de gjør? Følger de en ferdiglaget oppskrift trinn for trinn uten å vite hva tallene de legger inn betyr? Jeg opplevde en økt med regneark i femte klasse som lite meningsfullt. Ferdige oppskrifter på regneark med innhold som passet bedre til mellomstore bedrifter enn til elevene sin verden. Samtidig var disse oppskriftene litt utdatert og ikke justert i forhold til ulike programversjoner. Dermed ble arbeidet med regneark mer en prøve på tålmodighet og tippeferdigheter, enn en innføring i hvordan regneark kan gjøre ulike operasjoner og illustrasjoner lettere og tydeligere.

1.1.1 Frustrasjon eller læringsutbytte?

Jeg savner den prosesstankegangen en bruker i andre læresituasjoner for å sette ny kunnskap inn i en større sammenheng. Ikke minst å snakke med elevene om hva de skal gjøre og hvorfor, og som lærer sjekke at oppskrift og opplegg virkelig fungerer og at problemstillingen er relevant for elevenes verden. Hvorfor ikke bruke oppgaver som relaterer seg til det elevene er opptatt av, som for eksempel ukelønn, utgifter til snop, kino, mobiltelefonkostnader og lignende? Og sist men ikke minst, snakke med elevene om hva de har lært og hva denne kunnskapen kan brukes til.

1.1 Mye å holde styr på?

Bruk av regneark i undervisningen har sitt hovedsete i matematikkfaget, naturlig nok. Her vil dette verktøyet vise sin styrke gjennom automatisering av regneprosesser, systematisering av tallmateriale, organisering av data og ikke minst muligheten til å illustrere tallmaterialet på ulike måter. Her kan elevene eksperimentere med ulike grafiske uttykk og selv finne ut hvilke som fungerer best. De vil også kunne se hvordan ulike modier kan forsterke det ferdige budskap. Gjennom bilder, illustrajoner og tekstsymbol vil elevene se ulike sider av det LK06 beskriver som tekst, også ved bruk av regneark.


I historiefaget vil regneark kunne brukes til å produsere tidslinjer, gjennom enkle maler og utvidelser av regnearket, kan tidslinjer gi oversikt og sette hendelser i perspektiv. Gjennom arkene vil det være lett å endre eller justere intervaller. En slipper å endre på hele linjen, eller viske bort feil og mangler. Gjennom presentasjon via skjerm, kan tidslinjen forsterkes med bilder og hyperlinker til aktuelle stoppesteder på linjen. Mulighetene er mange, men også mange nok til at et slikt ark kan bli rotete og uoversiktlig. Her må læreren bruke sin didaktiske kompetanse og veilede elevene.

1. Norske konger  872-1184 laget med regneark.

Også naturfaget vil ha nytte av regneark. Gjennom innsamling av data enten det gjelder prosjekt over en uke eller et år, vil arket kunne forenkle og systematisere innsamlet materiale. Gjennom digitale mapper kan arbeidet lagres og videreutvikles uten at dette tar plass eller bindes opp til en fast lokasjon. Elevene kan gå tilbake og vurdere hvordan prosjektet har utviklet seg og hva som har skjedd underveis. Denne vurderingen er verdifull. Det at elevene kan vurderes underveis og ikke minst vurdere seg selv, er kanskje like verdifullt som sluttvurderingen? Gjennom bruk av verktøy som regneark, lyd/bildeverktøy, presentasjonsverktøy eller skrive/tegneverktøy, alt lagret i elevens digitale portefølje, vil læringsutbyttet kunne gies et mer nyansert innhold. Dette ved at elever og lærere kan se på prosessen fram til målet og ikke bare det ferdige produktet.

Regneark kan nok brukes i mange fag, men det krever planlegging og et klart gjennomtenkt didaktisk lærerhode. Mange lærere bruker nok ikke regneark i det daglige, og vil kanskje derfor kvie seg til å sette i gang med slike undervisningsopplegg. Mange blir nok glade og takknemlige for å få "ferdigsydde" opplegg fra ulike hold, men dette er en snarvei som fort kan bli en tåkelegging av læringsmålet. Alt fra kompabilitetsproblem, feilvurdert målgruppe og versjonskonflikter kan ødelegge en god idé og et godt undervisningsopplegg. Jeg tror derfor at en må bruke litt tid og være modellør for elevene, ved å stille seg tre grunnleggende spørsmål også når det gjelder regneark: Hva skal elevene lære, hvordan skal de lære det, og hvorfor skal de lære akkurat dette.

Gi elevene grunner til å lytte, læringen må gi mening.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kildeliste:

Frantsen, T. (2010): Rekneark 1 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Sæterås, K. B. (2010): Rekneark 2 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Karlsen, A. V. og Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Gyldendal Akademiske Forlag AS. Oslo

1. http://evabra.wordpress.com/2010/03/18/a-lage-tidslinjer-excel-2/ hentet 15.11.2010

1.1 http://www.flickr.com/photos/22750018@N05/4434362439/ hentet 15.11.2010

1.1.1 http://www.flickr.com/photos/hatekonysag/3239910428/ hentet 15.11.2010

Video- og lydarbeid i forbindelse med mappeoppgave 2 og 3 i DKL101 h10

Denne oppgaven ble løst i uvante omgivelser, med begrensede muligheter og utstyr. Når praksisen er i Spania og forelesningene skjer i Volda, må en improvisere og gjøre så godt en kan. Selv fargestifter og jevnt lys var det problem å få orden på.
Men man tar hva man har og bruker sin kreativitet. Bilder kan bestå av mange modi, både tekst, tegning, maling og fotografi.
Her er mitt beskjedne bidrag.

Ellers blir jeg lett inspirert når slike oppgaver skal løses, derfor klarte jeg ikke å legge mac`n vekk. Det måtte bli noen inntrykk der bilder, musikk, utsnitt og klipping påvirker hverandre og skaper et nytt uttrykk. Inspirasjon er enklere å finne når en er i fremmede omgivelser.

(Film er nå lagt ut, den er embeded via Vimeo, ville prøve ut den muligheten også.)

Her har jeg lagt på lyd og kommentar gjennom Audacity og Garageband. Musikken er laget i garageband ved å flette sammen ulike "stingere" som kunne passe til oppdagelsesreiser og eventyrere.

Om jeg har lykkes får den enkelte vurdere, men det var kjekt å sette sammen uttrykkene fra oppgave 2 og 3, bilder og lyd forsterker det totale budskap.

Fortellingen om Christopher Columbus from Helge Gjerde on Vimeo.

Slik kan det oppleves å arbeide fra Spania, inspirasjonen kan en i alle fall ikke klage på.

Å møte en morgen from Helge Gjerde on Vimeo.

Digitale bilder

Ut på tur ved solkysten, med Iphone 4 og oppgave innen bildebehandling som motivasjon. Hva kan komme ut av en slik dag skal tro? Tema er allerede gitt, ta et bilde der motivet er i midten. Ta bilde med det samme motivet, men bruk tredjedelsregelen, altså skal en ta hensyn til det gyldne snitt. Jeg skal også eksprementere med ulike vinkler og lyssettinger og se hvordan dette påvirker innholdet i bildet.  Til slutt skal jeg finne et foto på nettet, og se hvordan komposisjonen av bildet påvirker min oppfatning av det.

Jeg vil tro at Fuengirola har nok av motiv å by på, slike oppgaver er både spennende og lærerike. Her får en gjennom å eksprementere og prøve ut, lære hvordan vinkler, øyets oppfatning og redigering påvirker det endelige resultat. Kanskje finner jeg et motiv som representerer dagen i dag, den spanske nasjonaldagen?

Når en skal ut å ta bilder ut fra tema, synes jeg det er morsomt å fastsette tema før en drar. Da blir øynene mer fokusert på oppgaven, og mange utrolig spennende motiv dukker opp underveis. Tenk bare på hvor mange makromotiv som dukker opp om du stiller hodet og synet i en slik modus. Da blir plutselig helt vanlige objekt til spennende og nye opplevelser, gater, blomster, stolper og personer får helt nye dimensjoner! J

Eller om en velger lyssetting som utgangspunkt. Å lete etter spennende skygger eller figurer laget av helt vanlige objekt, kan også gi nye fascinerende bilder i albumet. Vanligvis leter en etter lys og gode forhold, her kan en lete blant trær eller i et kjøpesenter med mange lysvinkler og farger. 

Vinkling bilde 1: Motiv tatt fra fugleperspektiv

Her ser en hvordan motivet framstår som lite i forhold til omgivelsene, proposjonene virker forholdsvis riktige. Men omgivelsene fremtrer kraftigere enn i andre perspektiv som for eksempel froskeperpektiv.

Vinkling bilde 2: Motiv tatt fra froskeperspektiv

I dette bildet framstår motivet som ruvende og stort, omgivelser som trappene blir små og mindre fremtredende. Proposjonene på motivet gir også et noe overdrevent inntrykk. (se benene til motivet.)

Bilde 3: Logo plassert i det gyldne snitt, tredjedelsregelen.

På dette bildet er logoen plassert i det gyldne snitt, noe som reklamebransjen ofte bruker for å påkalle kundenes oppmerksomhet mot navn eller viktige element i bildet. Blikket vandrer automatisk lettest mot logoen.

Bilde 4: Ansikt bak til høyre plassert etter tredjedelsregelen

Her er ansiktet til jenta som ser mot kamera plassert etter tredjedelsregelen, fokuset faller letter på hennes ansikt enn noen av de andre.

Bilde 5a: Ansikt plassert ut fra det gyldne snitt

Bilde 6: Motiv plassert for å danne dybde i bildet

Ved å plassere motivene bakover får en dybde i bildet, også lyssettingen inn fra siden gir ansiktene et mer markant uttrykk. Dette gjør bildet mer levende og uttrykksfullt.

Bilde 7: http://www.flickr.com/photos/naustvik/4577930429/(Kilde)

Dette bildet er hentet fra flickr, her er motivet plassert ut fra et nesten perfekt gyldent snitt. Legger en på en tredjedelsramme, vil en se at motivet treffer et av kryssene nesten perfekt. Dette gjør at oppmerksomheten til den som ser bildet ledes mot glasset, noe mange benytter for å skape harmoni og balanse i bildet. Dette har med hvordan våre øyner er plassert, vi ser i breddeformat. Det samme bildet ville virket sammentrykt og feilproposjonert om det hadde vært kvadratisk med motivet plassert i midten. Komposisjon av bildet er videre balansert ved å gjøre bakgrunnen uskarp og rolig. Planken som glasset står på gir dybde i bildet, samtidig som det bryter på tvers med glasset. En ser videre at tre trær følges bakover og at glasset er en tredjedels fullt. Disse elementene forsterker hverandre. Også lyset som kommer inn fra siden gir bildet liv, gjennom skygge og lys side av glasset til venstre, mot mørk side av glasset til høyre.

Bilde 8: Sentrert utsnitt, motiv forsvinner, palmen kommer i fokus.

Bilde 9: Motiv plassert i det gyldne snitt, apen kommer i fokus.

Fotografering og bildebehandling er spennende og utfordrende aktiviteter, både som hobby og til bruk i skolen. Det er mange utfordringer en som lærer må tenke på. Det viktigste er nok at en som motivert lærer tar i bruk de verktøyene som egner seg til oppgavene. Da må en sette seg inn i hva som finnes og hva som er brukbart. En må rett og slett finne rett verktøy til rett jobb. På nettet finnes det mengder av bilderedigeringprogram og lagringsmuligheter. Mange av disse er gode, men mange utfordrer både elev og lærer når det gjelder brukervennlighet og oversikt. Noen program og nettsteder gir smakebiter på muligheter, som i neste øyeblikk blir betalingstjenester og utilgjengelig for den enkelte elev/skole. Noen nettjenester har for mange element tilgjengelig, noe som kan forstyrrer det egentlige læringsutbyttet og rote eleven langt ut på den digitale vidde.
En annen kilde til lærdom er forum for bruk av ulike digitale medier. Her kan både skole og lærer finne muligheter som andre har forsøkt, testet, utforsket og funnet bra/ikke bra. En slik kilde er nettstedet del og bruk, her kan en få tips og råd om mange emner.
Jeg vil si at det samme må gjelde for denne type oppgaver som med andre emner, en må vurdere hva som gir elevene best utbytte. Slik at tiden blir brukt til å danne ferdigheter og ikke til "teknologisk knoting."


------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Frantsen, T. og Vadla, E. (2010): Digitale bilder 1 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Sæterås, K. B. m. fl. (2010): Digitale bilder 2 Didaktisk arbeid med bilde. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

http://www.flickr.com/photos/naustvik/4577930429/ hentet 13. oktober 2010 klokken 1400.

Digitale tekster og plagiat, forebygging eller brannslukking?

For en tid tilbake slo pressen opp store overskrifter: Rekordmange tatt i juks. Det urovekkende er at dette var jus-studenter som ble tatt for omfattende juks. Hva har gått galt i studieløpet når så mange velger å ty til slike skritt i den høyere utdanningen?
Jeg tror det er mange årsaker til denne mangel på holdninger og dannelse innen bruk av digitale tekster. En av de viktigste årsakene kan nok skolen ta litt på egen kappe. I forhold til dannelse og ferdigheter i grunnfagene har vi lange tradisjoner innen både pedagogikk og  grunnsyn. Men i forhold til digitale tekster har nok skolen ikke klart å henge med fra starten. Mange elever har tatt den digitale arenaen i bruk utenfor skolen og kanskje utviklet bruken uten den nødvendige etikk og moralhjelpen de har behov for. For mange lærere og skoler oppleves kanskje det etiske arbeidet med digitale tekster som brannslukking, mer enn forebygging. Utfordringene i forhold til plagiat og kopiering kan også ha sin årsak i tidspress og leksepress. Mange elever har i hverdagen et stramt program bestående av både lekser, trening eller andre fritidssysler. Da kan fristelsen til å bruke andre sitt arbeid bli stor. Denne plagieringen har jo eksistert før den digitale verden så dagens lys, men omfanget har nok økt i takt med teknologiutviklingen.
Jeg har tro på forebyggende arbeid. Da må en starte med å ta digital kompetanse på alvor fra første dag i skolen. Mange lærere ser nok på digital integrering i fagene som noe nytt og kanskje noe en kan ta igjen senere.  Men denne venteholdningen gjør at bruken av digitale verktøy framstår som fremmed og usikker for elevene. Da blir det lett litt opp til en enkelte elev å finne sin vei gjennom den digitale teksten, en vei som noen ganger går via copy-paste-save som mitt eget verk. Altså kopiering/plagiat.
En annen mulighet som skolen kan bruke er å arbeide med å gi elevene et eierforhold til sin digitale tekst. Det å gi teksten et relevant tema for eleven er viktig, samt å arbeide prosessorientert. Elever skriver godt når de er engasjert og får respons på sitt arbeid.. Slike tekster bør også ha en tydelig mottaker. En kan tidlig starte med å gi teksten en mening og et mål. Teksten bør også bli noe mer enn en karakter og skuffefyll. Gjennom digitale tekster har en muligheten til å publisere teksten og gi den et liv etter fødselen. Da vil ikke kopiering og plagiat være så fristende, noen skal jo lese teksten ut over læreren og skolen. Teksten blir stående med elevens signatur, som et produkt eleven må stå inne for.
Jeg tror forebyggingen vil appellere til elevenes samvittighet og legge grunnlaget for et livslangt etisk ståsted. Men da kan vi ikke vente lenger, skjermfolket har vært på banen lenge!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Erstad, O (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo

Harboe, L (2010): Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget. Universitetsforlaget AS. Oslo

http://www.aftenposten.no/jobb/article2966585.ece

(Ut)Danning i ny drakt?

Det finnes utrolig mange gode ressurser på nettet, mange har jeg funnet gjennom allmennlærerstudiet på jakt etter nye tanker og ideer. Noen har vært nyskapende og kreative, mens andre har virket forvirrende og ulogisk. Jeg har erfart at det er med nettressurser som med lærebøker og andre digitale verktøy: Noen styrker læringsprosessen mens andre bremser den. Når det er sagt, må jeg tilføye at sett i lys av den enkelte elevs læringsstil, kan en elev oppleve mestring der en annen opplever stagnasjon. Alt med samme ressurs.
Gjennom LK06 har digitale verktøy og ferdigheter blitt satt på dagsordenen. Som med det meste som er nytt og spennende, kan disse vertøyene både misbrukes og mistolkes.Å bruke digitale verktøy i alle fag kan oppfattes på mange måter. Uten en reflektert og gjennomtenkt bruk fra skolens side, kan elevene få en dannelse og ferdighet innen IKT som gir dem ustø bein å stå på senere, enten det er som studenter eller som arbeidstakere.
Bruk av nettressurser kan berike undervisningen, i mange fag vil bruk av nettet kunne gi undervisningen en ny dimensjon. For mange elever vil en filmsnutt kunne si mer enn mange sider tekst. Eller å konstruere en geometrisk figur via skjerm istedet for på papir. Utfordringene med å bruke nettet er mange, uendelig tilgang til informasjon kan forville mang en elev. Skal en som lærer bruke digitale læringsressurser, bør en ha gitt elevene de læringsstrategiene de trenger for å bruke nettet som læringsportal. Jeg har selv opplevd elever som klikker og trykker på interaktive øvelser, uten å egentlig forstå hva de gjør og hvorfor. Hvor er den pedagogiske tanken bak slike øvelser? Også hypertekstualiteten kan by på utfordringer, for mange elever er det lett å klikke seg langt utenfor oppgaven. Det er lett å glemme seg bort i spennende faktastoff om dinosauruser og planeter, men hva var det oppgaven spurte etter tro? Jo, hva er det som påvirker flo og fjære på jorden. For mange elever, spesielt på småtrinnet, er nettet et eldorado av multimodale tekster. Nettet åpner for utrolige muligheter, men elevene trenger digital kompetanse og dannelse i bruken av disse mulighetene. Dette viser seg særdeles viktig når de skal uttrykke seg digitalt gjennom blogger og sosiale medier. Om en i skolen har fått lagt grunnlaget for en fornuftig og etisk dannelse rundt egen nettbruk, vil nok elevene både kunne vurdere og produsere egne ressurser på en god måte. Kanskje burde Kardemommeloven blitt viet litt mer oppmerksomhet også når det kommer til bruk av digitale nettressurser? Noen skoler har tatt dette på alvor, mens andre har en lang vei å gå. Dannelsebegrepet er uansett ikke utdatert i norsk skole, det har bare fått en ny drakt.

Læringsressurser eksemplet:
http://www.skoleipraksis.no/ Hypertekstualitet
http://www.naturfag.no/_barn/seksjon/mg.html Multimodalitet
http://tjenester.aschehoug.no/gulljakten_ordklasser/level_5.html Interaktivitet

Elevarbeid eksempel:
http://wiki.godoy.no/index.php?title=Hovudside Elevside Godøy Skule
http://twistedfantasy.blogg.no/ Elevblogg
http://facebook.com Sosialt nettsamfunn

Oppgave 3 Akademisk oppsett

Hei.
Kildehenvisning og kildeliste er en viktig del av oppgaveskrivingen i DKLstudiet, og selvfølgelig i alle andre studier :) Vi arbeidet med dette gruppevis og enkeltvis i den første samlingen. Dette er god trening og bevisstgjøring av hvordan kildene blir kreditert.
Lenke:
Akademisk_oppsett oppgave 3

Endring av kurs eller ny last for skoleskuta?

Hei!
I denne oppgaven har jeg forsøkt å vurdere ulike sider ved å bruke gratis programvare. Dette er en spennende utvikling som både skole og hjem kan lære av. Sunn skepsis til ting som er gratis skal en ha, men samtidig må ikke denne skepsisen bli lammende i læringsarbeidet.
Lenke til oppgave: Endring av kurs eller ny last for skoleskuta?
Snakkes!
-Helge

Mitt første blogginnlegg

Tanker om studiet:
DKL-studiet har åpnet for nye og spennende utfordringer! Hvor veien går videre er ikke godt å si, men ideer om at "veien blir til mens en går" er vel et godt utgangspunkt for livslang læring. :) Jeg tror også dette kan bli et spennende verktøy for å dele og strukturere tanker og ideer i mitt nye studie. :)

Intervjuoppgave:
Jeg intervjuet Bjørnar Fylling. Han er en blid og allsidig kar fra Austefjorden som har arbeidet innen mange ulike yrker og steder. Han studerer nå ved Høgskulen i Volda, og tar fag først, før han fyller på med pedagogikk senere. Fagene i år er DKL og samfunnsfag. Studieløpet er allmennlærerutdanningen 1-7.
Han ønsker å bli lærer fordi han trives sammen med barn og ønsker å utvikle dem. Han valgte DKL fordi han trenger kunnskapen selv og ser at det blir mer og mer IKT i skolen.