Digitale tekster og plagiat, forebygging eller brannslukking?

For en tid tilbake slo pressen opp store overskrifter: Rekordmange tatt i juks. Det urovekkende er at dette var jus-studenter som ble tatt for omfattende juks. Hva har gått galt i studieløpet når så mange velger å ty til slike skritt i den høyere utdanningen?
Jeg tror det er mange årsaker til denne mangel på holdninger og dannelse innen bruk av digitale tekster. En av de viktigste årsakene kan nok skolen ta litt på egen kappe. I forhold til dannelse og ferdigheter i grunnfagene har vi lange tradisjoner innen både pedagogikk og  grunnsyn. Men i forhold til digitale tekster har nok skolen ikke klart å henge med fra starten. Mange elever har tatt den digitale arenaen i bruk utenfor skolen og kanskje utviklet bruken uten den nødvendige etikk og moralhjelpen de har behov for. For mange lærere og skoler oppleves kanskje det etiske arbeidet med digitale tekster som brannslukking, mer enn forebygging. Utfordringene i forhold til plagiat og kopiering kan også ha sin årsak i tidspress og leksepress. Mange elever har i hverdagen et stramt program bestående av både lekser, trening eller andre fritidssysler. Da kan fristelsen til å bruke andre sitt arbeid bli stor. Denne plagieringen har jo eksistert før den digitale verden så dagens lys, men omfanget har nok økt i takt med teknologiutviklingen.
Jeg har tro på forebyggende arbeid. Da må en starte med å ta digital kompetanse på alvor fra første dag i skolen. Mange lærere ser nok på digital integrering i fagene som noe nytt og kanskje noe en kan ta igjen senere.  Men denne venteholdningen gjør at bruken av digitale verktøy framstår som fremmed og usikker for elevene. Da blir det lett litt opp til en enkelte elev å finne sin vei gjennom den digitale teksten, en vei som noen ganger går via copy-paste-save som mitt eget verk. Altså kopiering/plagiat.
En annen mulighet som skolen kan bruke er å arbeide med å gi elevene et eierforhold til sin digitale tekst. Det å gi teksten et relevant tema for eleven er viktig, samt å arbeide prosessorientert. Elever skriver godt når de er engasjert og får respons på sitt arbeid.. Slike tekster bør også ha en tydelig mottaker. En kan tidlig starte med å gi teksten en mening og et mål. Teksten bør også bli noe mer enn en karakter og skuffefyll. Gjennom digitale tekster har en muligheten til å publisere teksten og gi den et liv etter fødselen. Da vil ikke kopiering og plagiat være så fristende, noen skal jo lese teksten ut over læreren og skolen. Teksten blir stående med elevens signatur, som et produkt eleven må stå inne for.
Jeg tror forebyggingen vil appellere til elevenes samvittighet og legge grunnlaget for et livslangt etisk ståsted. Men da kan vi ikke vente lenger, skjermfolket har vært på banen lenge!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Erstad, O (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Universitetsforlaget AS. Oslo

Harboe, L (2010): Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget. Universitetsforlaget AS. Oslo

http://www.aftenposten.no/jobb/article2966585.ece