Regneark i ulike fag.

Bruk av regneark er en av mange kompetanser elevene i grunnskolen skal beherske. Ved mange skoler er datarom innredet og utstyrt med alt fra excel fra Microsoft, til enklere varianter som Google regneark eller OpenOffice calc. Mange elever er ivrige i bruk av digitale verktøy og program, de er motivert for læring. Men min erfaring fra praksis har fått meg til å stille noen spørsmål. Vet elevene hva de gjør? Følger de en ferdiglaget oppskrift trinn for trinn uten å vite hva tallene de legger inn betyr? Jeg opplevde en økt med regneark i femte klasse som lite meningsfullt. Ferdige oppskrifter på regneark med innhold som passet bedre til mellomstore bedrifter enn til elevene sin verden. Samtidig var disse oppskriftene litt utdatert og ikke justert i forhold til ulike programversjoner. Dermed ble arbeidet med regneark mer en prøve på tålmodighet og tippeferdigheter, enn en innføring i hvordan regneark kan gjøre ulike operasjoner og illustrasjoner lettere og tydeligere.

1.1.1 Frustrasjon eller læringsutbytte?

Jeg savner den prosesstankegangen en bruker i andre læresituasjoner for å sette ny kunnskap inn i en større sammenheng. Ikke minst å snakke med elevene om hva de skal gjøre og hvorfor, og som lærer sjekke at oppskrift og opplegg virkelig fungerer og at problemstillingen er relevant for elevenes verden. Hvorfor ikke bruke oppgaver som relaterer seg til det elevene er opptatt av, som for eksempel ukelønn, utgifter til snop, kino, mobiltelefonkostnader og lignende? Og sist men ikke minst, snakke med elevene om hva de har lært og hva denne kunnskapen kan brukes til.

1.1 Mye å holde styr på?

Bruk av regneark i undervisningen har sitt hovedsete i matematikkfaget, naturlig nok. Her vil dette verktøyet vise sin styrke gjennom automatisering av regneprosesser, systematisering av tallmateriale, organisering av data og ikke minst muligheten til å illustrere tallmaterialet på ulike måter. Her kan elevene eksperimentere med ulike grafiske uttykk og selv finne ut hvilke som fungerer best. De vil også kunne se hvordan ulike modier kan forsterke det ferdige budskap. Gjennom bilder, illustrajoner og tekstsymbol vil elevene se ulike sider av det LK06 beskriver som tekst, også ved bruk av regneark.


I historiefaget vil regneark kunne brukes til å produsere tidslinjer, gjennom enkle maler og utvidelser av regnearket, kan tidslinjer gi oversikt og sette hendelser i perspektiv. Gjennom arkene vil det være lett å endre eller justere intervaller. En slipper å endre på hele linjen, eller viske bort feil og mangler. Gjennom presentasjon via skjerm, kan tidslinjen forsterkes med bilder og hyperlinker til aktuelle stoppesteder på linjen. Mulighetene er mange, men også mange nok til at et slikt ark kan bli rotete og uoversiktlig. Her må læreren bruke sin didaktiske kompetanse og veilede elevene.

1. Norske konger  872-1184 laget med regneark.

Også naturfaget vil ha nytte av regneark. Gjennom innsamling av data enten det gjelder prosjekt over en uke eller et år, vil arket kunne forenkle og systematisere innsamlet materiale. Gjennom digitale mapper kan arbeidet lagres og videreutvikles uten at dette tar plass eller bindes opp til en fast lokasjon. Elevene kan gå tilbake og vurdere hvordan prosjektet har utviklet seg og hva som har skjedd underveis. Denne vurderingen er verdifull. Det at elevene kan vurderes underveis og ikke minst vurdere seg selv, er kanskje like verdifullt som sluttvurderingen? Gjennom bruk av verktøy som regneark, lyd/bildeverktøy, presentasjonsverktøy eller skrive/tegneverktøy, alt lagret i elevens digitale portefølje, vil læringsutbyttet kunne gies et mer nyansert innhold. Dette ved at elever og lærere kan se på prosessen fram til målet og ikke bare det ferdige produktet.

Regneark kan nok brukes i mange fag, men det krever planlegging og et klart gjennomtenkt didaktisk lærerhode. Mange lærere bruker nok ikke regneark i det daglige, og vil kanskje derfor kvie seg til å sette i gang med slike undervisningsopplegg. Mange blir nok glade og takknemlige for å få "ferdigsydde" opplegg fra ulike hold, men dette er en snarvei som fort kan bli en tåkelegging av læringsmålet. Alt fra kompabilitetsproblem, feilvurdert målgruppe og versjonskonflikter kan ødelegge en god idé og et godt undervisningsopplegg. Jeg tror derfor at en må bruke litt tid og være modellør for elevene, ved å stille seg tre grunnleggende spørsmål også når det gjelder regneark: Hva skal elevene lære, hvordan skal de lære det, og hvorfor skal de lære akkurat dette.

Gi elevene grunner til å lytte, læringen må gi mening.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kildeliste:

Frantsen, T. (2010): Rekneark 1 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Sæterås, K. B. (2010): Rekneark 2 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Karlsen, A. V. og Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Gyldendal Akademiske Forlag AS. Oslo

1. http://evabra.wordpress.com/2010/03/18/a-lage-tidslinjer-excel-2/ hentet 15.11.2010

1.1 http://www.flickr.com/photos/22750018@N05/4434362439/ hentet 15.11.2010

1.1.1 http://www.flickr.com/photos/hatekonysag/3239910428/ hentet 15.11.2010