Ikke filter i PC`n, men i elevene - fordi de fortjener det!

"E bare googla d e, no problem!" (Elev 3. klasse)

"Du bare skrive inn det du leita etter på dinna linja der, så kommer det automatisk opp!" (Elev 1. klasse)
"E kan å søke sjøl, hvertfall bedre enn lærer`n!" (Elev 7. klasse)

Elevene en møter i skolen i dag er ofte svært sikre på sin egen digitale kompetanse, mange har lang erfaring og har eksperimentert og testet ut hva Pc`n har å by på. De er ikke redd for å trykke og de lærer svært fort, av hverandre! Hvem gir dem strategier og erfaringer på tvers av arenaer? Jo, i mange tilfeller dem selv, i ivrig diskusjon over tastaturet på gutte/jenterommet. De stiller med en spenstig kunnskap rundt digitale verktøy når du møter dem i døra første skoledag. For mange elever fortsetter denne kunnskapsbyggingen, men i stor grad utenfor skolens arena. Mange lærere har ikke kartlagt hva elevene kan, og dermed blir opplæringen for mange variabel og ofte kjedelig. Tiden på datarommet blir ofte brukt til å følge ferdige opplegg med lite lærerstøtte. For hvordan skal en rekke over tyve elever og en maskinpark som ofte våkner til liv først etter en halv time?
Når dette er sagt, trenger en ikke alltid å lenke seg fast til datarommet for å gi elevene kjennskap til de verktøy og utfordringer de møter. Gjennom samtale og eksempler, kan en snakke om ulike kilder og hva en bør se etter når en leter etter informasjon. Mange elever har nok egne erfaringer de kan dele og diskutere i klasserommet.

Så hva sier så LK06 i forhold til kildebruk og vurdering?

LK06 i samfunnsfag etter 7. klasse: -"bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet."

-"utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar."

For mange elever er søking på Internett noe de bruker både i sin fritidskultur og i sin skolekultur. Mengden av digital informasjon er uendelig og det vil derfor være en viktig ferdighet å kunne søke, vurdere og evaluere den informasjonen som er tilgjengelig. Den enkelte elevs kompetanse i forhold til dette vil være svært variabel, alt etter hvilken informasjonskompetanse han eller hun har med seg fra hjemmet. 

Nå kan en som lærer bruke mye tid på å forklare hvor viktig kildekritikk er, men om elevene selv kan oppdage dette ved eget arbeid, vil læringsutbyttet kanskje bli noe bedre. Det var vel en som nevnte "learning by doing" også før den femte basiskunnskapen ble innført i norsk skole.

Siden www.allaboutexplorers.com kan vær en innfallsport for å få elevene til å reflektere over kildene de bruker. Jeg ser for meg denne siden brukt i samfunnsfag med gruppearbeid rundt Christoffer Columbus. Gjennom å arbeide i grupper vil en få til en samtale rundt den informasjon som innhentes. I forkant av denne økten bør en ha snakket om kildekritikk og TONE, (Troverdighet-Objektivitet-Nøyaktighet-Egnethet). Mange elever har kanskje en oppfatning av at det som er skrevet på Internett er fakta, de har muligens en ferdig kobling mellom lærebøker-nettressurser-skolerelatert arbeid. Faren da blir at de ikke tenker selv, men bare reproduserer det materialet de innhenter. Ved at de skal produsere fakta bygd på denne nettsiden, vil det på ett eller annet tidspunkt komme en konflikt mellom de ulike delene av kilden. Årstall, navn og geografiske fakta vil få det til å "skurre" i elevgruppen. Gjennom spørsmål og tilrettelegging vil læreren kunne framtvinge denne konflikten, og det er nettopp slik en som elev erfarer og tilegner seg ny kunnskap, gjennom at alt ikke stemmer.

Hele dette læringsopplegget er basert på en prosessorientert tilnærming til kildene, derfor vil det være vesentlig at elevene får presentere sitt opplegg for hverandre, og gjennom evaluering og vurdering kunne komme fram til hva som er fornuftig bruk av digitale kilder. Denne metasamtalen om hva de har lært og erfart må være med om en skal får til en god læringsTONE.

 ---------------------------------------------------------------------------------

Kilder

http://www.allaboutexplorers.com/

Har du en Tobias i deg?

Å danne seg et informasjonsnav, eller med andre ord få oversikt og kanskje bli en Tobias i tårnet?

Påstand: Alle bør har en liten Tobias i seg...

Kardemommeby og Torbjørn Egner har påvirket mange med sin enkle filosofi og klare budskap. Muligens kan den gode Egner også hjelpe oss å få oversikt over den digitale vidda? Uansett kan han tilføre den digitale danningen noe svært viktig: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil (Politimester Bastian:1955).
Mitt fokuspunkt i dette innlegget blir dessverre ikke på den gode Bastian, men på å etablere et informasjonsnav, et "Tobias i tårnet." Mitt utgangspunkt før denne leksjonen var minimal kompetanse, jeg hadde ikke brukt RSS (Really Simple Syndication) tidligere. Jeg har med ulikt hell oppsøkt digital informasjon ut fra ståstedet til Kasper, Jesper og Jonatan, altså ut fra grunnideen om at informasjon må innhentes, bearbeides og verdivurderes, en etterhvert uoversiktlig jobb! Gjennom 80- og 90-tallets erfaringer av informasjonssøk i en digital utvikling, har jeg måttet være litt "røver og fant", veien har blitt til mens jeg har gått.

RSS-symbolet, noe for meg?

Joda, jeg har sett det fine symbolet lyse mot meg både her og der, men ikke oppfattet det som en ledestjerne til en mer verdifull og tidsbesparende hverdag. Men så er det ikke så lett å være digital røver og spankulere rundt i dårlig lys og ulendt terreng heller. Hadde jeg løftet blikket noen ganger og kikket opp, ville jeg nok sett silhuetten av en kar med kikkert, en kar med et overordnet syn på den digitale verden vi omgir oss med. Men du vet, gamle travhester er vanskelig å vende, om en da ikke lokker med nytt høy og mindre bør. Mitt nye høy inntok jeg gjennom denne leksjonen, dog noe motvillig. Informasjonskompetanse, tenkte jeg, har jeg ikke nok stoff og informasjon å forholde meg til? Men rimelig raskt oppdaget jeg noe vesentlig, det burde muligens stått informasjonsstrategi og informasjonsverktøy som overskrift til leksjonen. Da ville "røvergenet" i meg slått til tvert. Jeg krummet uansett min nakke og kastet meg inn i Netvibes sin verden, registrerte meg, la inn lenker og gikk på røverjakt etter RSS-symboler. Jeg ble positivt overrasket, hvorfor hadde ingen fortalt meg om dette før? Tenk å samle alle gullskattene mine på en slik måte, om en kan kalle favorittinformasjon for noe slikt.

Advarsel: Graving pågår, og vil fortsette så lenge det er behov. :)

Gjennom dette "gravearbeidet" fikk jeg en viss følelse av hva et slikt verktøy kan gjøre for både mitt og elevenes læringsarbeid. Min opplevelse var å gå fra røverperspektivet til et Tobiasoverblikk. Egentlig ikke bare et overblikk, men kanskje mer en følelse av kontroll, struktur og forutsigbarhet. For elever på jakt etter informasjon og danning av digital kompetanse, kan det nok være lurt å ta de med opp i tårnet, la de få se i kikkerten til Tobias og gjennom den kunne få et bredere perspektiv på de muligheter som finnes når de skal samle, vurdere og evaluere sine kilder og informasjonskanaler. Dette sammen med kunnskap om digitale mapper vil kunne være et godt utgangspunkt for læring i mange fag.

Snilleste gjengen i byen med den beste oversikten!

Lenke til Tobias

DKL-samling 2 3-4. mars

Synliggjøring av oppgave: 

Lag veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/kart som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Gjør oppgaven som gruppe og presenter resultatene.

Læreplanmål etter 7. trinn:

-planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy

Hva: Elevene skal legge inn en reiserute med start i Volda og mål i Berlin. De skal vise veivalg og steder underveis. Ved ankomst skal elevene vise til området de besøker og utdype sine gjøremål og de plassene de har valgt som severdigheter. 

Oppgavetekst: Elevene skal planlegge en tur fra Volda til en plass i Europa. Elevene skal gjøre rede for kjørerute, overnattingsplasser og aktiviteter som skal forekomme på reisemålet.

Denne oppgaven skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålet: planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Dette kompetansemålet er satt for geografi etter 7. trinn.

 

"Pedagogisk" programvare

Computer Suported Collaborated Learning CSCL Google docs ol.

Computer Assisted Istruction CAI

ITS Intelligent Totorial System Har vi teknologien?

Tenkeverktøy/Mindtools

logo as latin

Ikke instruksjon, men konstruksjon.

"Jeg tror faktisk det er viktigere å vite hva multiplikasjon er enn å kunne multiplikasjonstabellen." Torbjørn D. Moe.

Vi bør i større grad sette fokus på logisk tenking, evne til å sette opp hypoteser, til å forsøke å trekke slutninger, til selv å stille spørsmål. TDM

Oppgave:

Identifiser typologier av "programvare/ressurser for læringsarbeid" basert på pedagogiske hovedretninger/paradigmer.

Plasser ressursen:

a) I det du mener er rett "Koschmann-kategori" (begrunn, og si noe om pedagogisk hovedretning)

b) Plasser den i Hutchings kube (Grov plassering: nedre høyre, øvre venstre, midt i, etc.)

Hutchings kube

Lykkehjulet: Lykkehjulet

Ut fra Koschmanns kategori er dette en CAI. (Computer-Assisted Instruction) Belønning eller ikke, rett eller galt. En ser her en behavioristisk tankegang, der eleven gjør noe og drilles i oppgaven. Eleven har ikke mye kontroll eller mulighet til å påvirke retning. Plassering et lite stykke opp fra 1, men ikke langt.

Ekstranormal: Extranormal 

Ut fra Koschmanns kategorier er dette i retning CSCL men det lander på "Logo as latin"-nivået. 
(Computer Suported Collaborated Learning).

Her kan elevene konstruere sin egen kunnskap eller skape sin egen vei gjennom læringsarbeidet, sette sammen og selv velge innhold og retning. Samarbeid mellom verktøy og elev bestemmer hvilke muligheter og veivalg en kan gjøre.
Plassering i Hutchings kube blir mer mot punkt 2, der en aktiv og kreativ elev har kontroll over sitt eget arbeid, ut fra de rammer selve programmet setter. Lærer kan gjennom veiledning legge til rette for mengde av aktivitet og mulighet for samarbeid.

Spill som sjanger, spill i læring

Stortingsmelding nr 14, om dataspill.

Interaktivitet
NOVA rapport 18/2010
ITU Dataspill i skolen

Det å "henge sammen"...

Sammenheng mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse?

Flere sider av samme sak?

Gjennom DKL-studiet har jeg blitt vesentlig mer bevisst på hvordan digitale verktøy skal og bør være en del av elevenes hverdag. Fra første klasse skal alle de fem grunnleggende ferdigheter ligge i bunnen av undervisning i alle fag. Digital kompetanse må en bygge sakte og sikkert, i et langt perspektiv. Det blir som med annen læring, en kan ikke ta snarveier eller velge bort deler av denne kompetansen ut fra sitt eget ståsted. Det viktige her blir kontinuitet og fokus på digital danning. Denne danningen ser jeg som bindeleddet mellom elevenes digitale kompetanse og deres informasjonskompetanse. Grunnlaget må de danne gjennom flere byggeklosser, ved bruk av IKT i ulike læringssituasjoner. Elevene må bli vant til å bruke digitale verktøy på lik linje med andre læringsverktøy, og selv vurdere når disse gir merverdi til arbeidet.
Gjennom en allsidig digital kompetanse der fokuset er den hele elev, altså ikke en digital skolekultur og en annen digital fritidskultur, vil en kunne legge til rette for en produktiv informasjonskompetanse. Slik jeg ser det må elevene kunne bruke sin digitale kompetanse i for eksempel fagoppgaveskriving for å synliggjøre sin informasjonskompetanse. Det ene er avhengig av det andre, der en må kunne finne, velge bort, vurdere og evaluere den digitale informasjonen. For å kunne gjøre dette, må de ha fått en helhetlig grunnleggende digital kompetanse.
Det mange opplever gjennom 13 års skolegang, er en litt "humpete" og kanskje tilfeldig progresjon i bruk av digitale verktøy, alt avhengig av lærerens kompetanse og skolens satsingsområde. Dette kan slå veldig uheldig ut for den enkelte elev. Når en vet at videregående skole etterspør og forventer at elever innehar informasjonskompetanse, kan motivasjonen og det helhetlige læringsutbyttet bli noe variabelt. Det hjelper for eksempel ikke så mye at elevene har opparbeidet seg kompetanse i bruk av LMS og digitale ressurser i barneskolen, når ungdomsskolen ikke kommer på banen før mot slutten av den treårige læringsperioden.
Tenk om de fire andre grunnleggende ferdighetene hadde blitt håndtert på samme måte, hvordan ville elevenes læringsutbytte blitt da?
I en hverdag med en enorm informasjonstilgang, blir danning av digital- og informasjonskompetanse en uvurderlig kunnskap, uavhengig av fag og arena.

Utvikling krever kunnskap, også blant elger! :)

Teknologi som utfordring eller mulighet?

La oss ta et steg bakover og undre oss litt over utviklingen. Perspektiv sier du?
Greit, vi gjør det enkelt og hopper 60 år bakover, samtidig som vi bringer inn pastor Hallesby og litteraturstriden på 30-tallet: "Endringer og utvikling er noe herk, la oss grave oss ned og holde fast ved et trygge og gode!" Ja, jeg lar meg lett provosere, men dermed føler jeg meg engasjert og da er jeg ikke likegyldig eller resignert. Dermed er jeg i live og en viktig faktor for de jeg skal motivere, nemlig elevene, skjermfolket, generasjon C eller rett og slett fremtidens folkevalgte!

1950: Hva vil denne skrekkelige rocken gjøre med våre unge?


1980: Hva vil video gjøre med våre ungdommer?
Har vi hørt denne bekymringen tidligere eller?



2010: Digitale verktøy og ungdommens bruk av IKT, hører en de samme stemmer igjen?



Det er en ting en kan si om framtiden, uavhengig av perspektiv og utvikling! Den er usikker og skapes av de aktører som til en hver tid er engasjert og har vilje til å skaffe seg endringskompetanse. En kan gjerne stritte imot og melde seg ut, men framtiden skapes av de krefter som er villig til å sette seg inn i, de som kan utforske og de som klarer å se saker fra ulike perspektiv. En trenger ikke å være enig eller hylle alt nytt som sannhet, men en må ikke minst som lærer være villig til å sette seg inn i de mulighetene som presenteres og kunne vurdere og evaluere teknologien som verktøy i undervisningen.
Om vi så inviterte Skinner, Pavlov, Papert, Hallesby eller Helga Hjetland for den del, hva ville de sagt og gjort i forhold til dagens og framtidens teknologi? Ja si det, jeg lar den enkelte stå fritt til å videreføre disse menneskene sine muligheter......
En viss skepsis er ikke usunn, men overdreven og overfladisk synsing er direkte urettferdig og vitner om frykt og liten vilje til å ville sette seg inn i de mulighetene nye medier kan tilføre undervisning og læring.
Gjennom tidene har ulike syn på utvikling bidratt til at utviklingen enten har gått sakte eller akselrert, men den har aldri stått stille eller stagnert. Skinner, Hjetland eller Papert har egentlig bare valgt ulike ståsted for hva de tror framtiden vil bringe, de har valgt å inkludere eller forsøkt å ekskludere verktøyene som tilbys av teknologiutviklerne.
Gjennom de siste 50 år har framtidsvisjoner av mange blitt presentert som utopi og skremmende bilder. Har disse utsiktene slått til? Ja, mye har gått i oppfyllelse og kan nok virke skremmende og fremmed for mange. Om de er skremmende eller fremmed avhenger nok av hvor en står i forhold til utfordring eller mulighet. Det som virker stabilt, er hastigheten og plassen teknologien tar i hverdagen. Utviklingen går stadig fortere og mange av de som skal være med på å danne rammene for skolehverdagen blir statiske og bastante. Er det et tegn på aldring og modning eller er det et tegn på stagnasjon og resignering? Når jeg tenker meg om er vel dette kanskje to sider av samme sak? For skolehverdagen er det ikke vilkårlig hvilke rammer som settes, den mediehverdag elevene skal møte etter 13 års skolegang er ikke bestemt av de stagnerte herrer. Mediene skapes av de som ser muligheter og som vil ta ansvar for hvordan den digitale framtid skal se ut. Å forby og fornekte er resignering, å undre og utforske er utvikling og utdanning. Dermed spør jeg bare: "Hvilken vei skal du, og hvem skal lede deg?"
Så får den enkelte plassere de inviterte herrer og damer der de passer inn, om de eventuelt passer inn da!

Mappeoppgave 2

Visualisering av undervisningsopplegget:

Digital arena, ut på tur...

Å male med lys kan skape ny muligheter både for lærer og elev, gjennom linsen kan en fange øyeblikk og forevige hendelser for alltid. Gjennom å utvide fotograferingen til å bli en del av vår digitale kompetanse, kan en ved hjelp av nettalbum, stedsmerking og publisering invitere langt flere til å ta del i våre opplevelser. Gjennom et skoleår opplever både den enkelte elev og klassen som miljø svært mye. Nye inntrykk tas inn og bearbeides, ofte blir disse bildene hengt opp i klasserommet til pynt og til glede for foreldre og medelever. Men hva med å ta dette et skritt videre? Hva med å gjøre bildene til et digitalt grunnlag som kan være utgangspunkt for samtale og læring i mange fag? La oss ta det første først. Bilder er i dag digitale, veien til Internett er svært kort. Et nettalbum med klare brukerrettigheter og et gjennomtenkt grensesnitt/delingsforhold som for eksempel Picasa nettalbum og Picnik bilderedigering kan gi bildene et utvidet liv.

Utgangspunkt for samtale/læring innen flere fag som geografi, naturfag eller norsk.

På denne måten kan bildene danne grunnlaget for undervisningsopplegg i flere fag, der elevene selv har et eierforhold til materialet og en kontekst å holde fast ved. Å bruke noe elevene selv har opplevd og kjenner igjen vil kunne gi et utvidet læringsutbytte.

Det utvidede tekstbegrepet i norsk

Om en tar dette videre, er stedsmerking en ypperlig mulighet til å danne nye rammer og utvide innholdet i bildet. En kan lett generere en historie som går i mange retninger alt etter hvilket bilde en velger.

Geotagging.

nettalbum med kart

Samtidig danner dette digital ferdighet hos både lærer og elev, og en får muligheten til å bruke digitale verktøy i mange fag, kanskje på plasser en tidligere ikke så muligheten? Denne bruk av bilder kan danne grunnlaget for arbeid med sammensatte tekster og invitere elever til å skrive tekster selv, enten publisert gjennom LMS eller blogging. Bilder kan ofte være grunnlaget for å samtale og for å arbeide prosessorientert med tekster. Ikke minst gir en slik måte å arbeide på felles opplevelser og felles rammer, noe elevene kan samles og samarbeide om. Jeg prøvde også å legge mine bilder inn i Google earth og lage en virtuell tur blant bildene, dette erstatter med glans de gamle klassekartene og lysbildene en ofte omgir seg med i klasserommet.
Nå er ikke digitale verktøy svarene på alt som er kjedelig og gammeldags i elevenes hverdag, men det gir den kreative og innovative lærer et ekstra bein å stå på og en variasjon i undervisningen.