Å danne seg et informasjonsnav, eller med andre ord få oversikt og kanskje bli en Tobias i tårnet?
Påstand: Alle bør har en liten Tobias i seg...
Kardemommeby og Torbjørn Egner har påvirket mange med sin enkle filosofi og klare budskap. Muligens kan den gode Egner også hjelpe oss å få oversikt over den digitale vidda? Uansett kan han tilføre den digitale danningen noe svært viktig: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil (Politimester Bastian:1955).
Mitt fokuspunkt i dette innlegget blir dessverre ikke på den gode Bastian, men på å etablere et informasjonsnav, et "Tobias i tårnet." Mitt utgangspunkt før denne leksjonen var minimal kompetanse, jeg hadde ikke brukt RSS (Really Simple Syndication) tidligere. Jeg har med ulikt hell oppsøkt digital informasjon ut fra ståstedet til Kasper, Jesper og Jonatan, altså ut fra grunnideen om at informasjon må innhentes, bearbeides og verdivurderes, en etterhvert uoversiktlig jobb! Gjennom 80- og 90-tallets erfaringer av informasjonssøk i en digital utvikling, har jeg måttet være litt "røver og fant", veien har blitt til mens jeg har gått.
RSS-symbolet, noe for meg?
Joda, jeg har sett det fine symbolet lyse mot meg både her og der, men ikke oppfattet det som en ledestjerne til en mer verdifull og tidsbesparende hverdag. Men så er det ikke så lett å være digital røver og spankulere rundt i dårlig lys og ulendt terreng heller. Hadde jeg løftet blikket noen ganger og kikket opp, ville jeg nok sett silhuetten av en kar med kikkert, en kar med et overordnet syn på den digitale verden vi omgir oss med. Men du vet, gamle travhester er vanskelig å vende, om en da ikke lokker med nytt høy og mindre bør. Mitt nye høy inntok jeg gjennom denne leksjonen, dog noe motvillig. Informasjonskompetanse, tenkte jeg, har jeg ikke nok stoff og informasjon å forholde meg til? Men rimelig raskt oppdaget jeg noe vesentlig, det burde muligens stått informasjonsstrategi og informasjonsverktøy som overskrift til leksjonen. Da ville "røvergenet" i meg slått til tvert. Jeg krummet uansett min nakke og kastet meg inn i Netvibes sin verden, registrerte meg, la inn lenker og gikk på røverjakt etter RSS-symboler. Jeg ble positivt overrasket, hvorfor hadde ingen fortalt meg om dette før? Tenk å samle alle gullskattene mine på en slik måte, om en kan kalle favorittinformasjon for noe slikt.
Advarsel: Graving pågår, og vil fortsette så lenge det er behov. :)
Gjennom dette "gravearbeidet" fikk jeg en viss følelse av hva et slikt verktøy kan gjøre for både mitt og elevenes læringsarbeid. Min opplevelse var å gå fra røverperspektivet til et Tobiasoverblikk. Egentlig ikke bare et overblikk, men kanskje mer en følelse av kontroll, struktur og forutsigbarhet. For elever på jakt etter informasjon og danning av digital kompetanse, kan det nok være lurt å ta de med opp i tårnet, la de få se i kikkerten til Tobias og gjennom den kunne få et bredere perspektiv på de muligheter som finnes når de skal samle, vurdere og evaluere sine kilder og informasjonskanaler. Dette sammen med kunnskap om digitale mapper vil kunne være et godt utgangspunkt for læring i mange fag.
Snilleste gjengen i byen med den beste oversikten!
Lag veiledningen til en oppgave for elever der de bruker Google Earth/kart som verktøy/læremiddel/inspirasjon. Gjør oppgaven som gruppe og presenter resultatene.
Læreplanmål etter 7. trinn:
-planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy
Hva: Elevene skal legge inn en reiserute med start i Volda og mål i Berlin. De skal vise veivalg og steder underveis. Ved ankomst skal elevene vise til området de besøker og utdype sine gjøremål og de plassene de har valgt som severdigheter.
Oppgavetekst: Elevene skal planlegge en tur fra Volda til en plass i Europa. Elevene skal gjøre rede for kjørerute, overnattingsplasser og aktiviteter som skal forekomme på reisemålet.
Denne oppgaven skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålet: planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Dette kompetansemålet er satt for geografi etter 7. trinn.
"Pedagogisk" programvare
Computer Suported Collaborated Learning CSCL Google docs ol.
Computer Assisted Istruction CAI
ITS Intelligent Totorial System Har vi teknologien?
Tenkeverktøy/Mindtools
logo as latin
Ikke instruksjon, men konstruksjon.
"Jeg tror faktisk det er viktigere å vite hva multiplikasjon er enn å kunne multiplikasjonstabellen." Torbjørn D. Moe.
Vi bør i større grad sette fokus på logisk tenking, evne til å sette opp hypoteser, til å forsøke å trekke slutninger, til selv å stille spørsmål. TDM
Oppgave:
Identifiser typologier av "programvare/ressurser for læringsarbeid" basert på pedagogiske hovedretninger/paradigmer.
Plasser ressursen:
a) I det du mener er rett "Koschmann-kategori" (begrunn, og si noe om pedagogisk hovedretning)
b) Plasser den i Hutchings kube (Grov plassering: nedre høyre, øvre venstre, midt i, etc.)
Ut fra Koschmanns kategori er dette en CAI. (Computer-Assisted Instruction) Belønning eller ikke, rett eller galt. En ser her en behavioristisk tankegang, der eleven gjør noe og drilles i oppgaven. Eleven har ikke mye kontroll eller mulighet til å påvirke retning. Plassering et lite stykke opp fra 1, men ikke langt.
Ut fra Koschmanns kategorier er dette i retning CSCL men det lander på "Logo as latin"-nivået. (Computer Suported Collaborated Learning).
Her kan elevene konstruere sin egen kunnskap eller skape sin egen vei gjennom læringsarbeidet, sette sammen og selv velge innhold og retning. Samarbeid mellom verktøy og elev bestemmer hvilke muligheter og veivalg en kan gjøre. Plassering i Hutchings kube blir mer mot punkt 2, der en aktiv og kreativ elev har kontroll over sitt eget arbeid, ut fra de rammer selve programmet setter. Lærer kan gjennom veiledning legge til rette for mengde av aktivitet og mulighet for samarbeid.
Spill som sjanger, spill i læring
Stortingsmelding nr 14, om dataspill.
Interaktivitet
NOVA rapport 18/2010
ITU Dataspill i skolen
Sammenheng mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse?
Flere sider av samme sak?
Gjennom DKL-studiet har jeg blitt vesentlig mer bevisst på hvordan digitale verktøy skal og bør være en del av elevenes hverdag. Fra første klasse skal alle de fem grunnleggende ferdigheter ligge i bunnen av undervisning i alle fag. Digital kompetanse må en bygge sakte og sikkert, i et langt perspektiv. Det blir som med annen læring, en kan ikke ta snarveier eller velge bort deler av denne kompetansen ut fra sitt eget ståsted. Det viktige her blir kontinuitet og fokus på digital danning. Denne danningen ser jeg som bindeleddet mellom elevenes digitale kompetanse og deres informasjonskompetanse. Grunnlaget må de danne gjennom flere byggeklosser, ved bruk av IKT i ulike læringssituasjoner. Elevene må bli vant til å bruke digitale verktøy på lik linje med andre læringsverktøy, og selv vurdere når disse gir merverdi til arbeidet.
Gjennom en allsidig digital kompetanse der fokuset er den hele elev, altså ikke en digital skolekultur og en annen digital fritidskultur, vil en kunne legge til rette for en produktiv informasjonskompetanse. Slik jeg ser det må elevene kunne bruke sin digitale kompetanse i for eksempel fagoppgaveskriving for å synliggjøre sin informasjonskompetanse. Det ene er avhengig av det andre, der en må kunne finne, velge bort, vurdere og evaluere den digitale informasjonen. For å kunne gjøre dette, må de ha fått en helhetlig grunnleggende digital kompetanse.
Det mange opplever gjennom 13 års skolegang, er en litt "humpete" og kanskje tilfeldig progresjon i bruk av digitale verktøy, alt avhengig av lærerens kompetanse og skolens satsingsområde. Dette kan slå veldig uheldig ut for den enkelte elev. Når en vet at videregående skole etterspør og forventer at elever innehar informasjonskompetanse, kan motivasjonen og det helhetlige læringsutbyttet bli noe variabelt. Det hjelper for eksempel ikke så mye at elevene har opparbeidet seg kompetanse i bruk av LMS og digitale ressurser i barneskolen, når ungdomsskolen ikke kommer på banen før mot slutten av den treårige læringsperioden.
Tenk om de fire andre grunnleggende ferdighetene hadde blitt håndtert på samme måte, hvordan ville elevenes læringsutbytte blitt da?
I en hverdag med en enorm informasjonstilgang, blir danning av digital- og informasjonskompetanse en uvurderlig kunnskap, uavhengig av fag og arena.
La oss ta et steg bakover og undre oss litt over utviklingen. Perspektiv sier du?
Greit, vi gjør det enkelt og hopper 60 år bakover, samtidig som vi bringer inn pastor Hallesby og litteraturstriden på 30-tallet: "Endringer og utvikling er noe herk, la oss grave oss ned og holde fast ved et trygge og gode!" Ja, jeg lar meg lett provosere, men dermed føler jeg meg engasjert og da er jeg ikke likegyldig eller resignert. Dermed er jeg i live og en viktig faktor for de jeg skal motivere, nemlig elevene, skjermfolket, generasjon C eller rett og slett fremtidens folkevalgte!
1950: Hva vil denne skrekkelige rocken gjøre med våre unge?
1980: Hva vil video gjøre med våre ungdommer?
Har vi hørt denne bekymringen tidligere eller?
2010: Digitale verktøy og ungdommens bruk av IKT, hører en de samme stemmer igjen?
Det er en ting en kan si om framtiden, uavhengig av perspektiv og utvikling! Den er usikker og skapes av de aktører som til en hver tid er engasjert og har vilje til å skaffe seg endringskompetanse. En kan gjerne stritte imot og melde seg ut, men framtiden skapes av de krefter som er villig til å sette seg inn i, de som kan utforske og de som klarer å se saker fra ulike perspektiv. En trenger ikke å være enig eller hylle alt nytt som sannhet, men en må ikke minst som lærer være villig til å sette seg inn i de mulighetene som presenteres og kunne vurdere og evaluere teknologien som verktøy i undervisningen.
Om vi så inviterte Skinner, Pavlov, Papert, Hallesby eller Helga Hjetland for den del, hva ville de sagt og gjort i forhold til dagens og framtidens teknologi? Ja si det, jeg lar den enkelte stå fritt til å videreføre disse menneskene sine muligheter......
En viss skepsis er ikke usunn, men overdreven og overfladisk synsing er direkte urettferdig og vitner om frykt og liten vilje til å ville sette seg inn i de mulighetene nye medier kan tilføre undervisning og læring.
Gjennom tidene har ulike syn på utvikling bidratt til at utviklingen enten har gått sakte eller akselrert, men den har aldri stått stille eller stagnert. Skinner, Hjetland eller Papert har egentlig bare valgt ulike ståsted for hva de tror framtiden vil bringe, de har valgt å inkludere eller forsøkt å ekskludere verktøyene som tilbys av teknologiutviklerne.
Gjennom de siste 50 år har framtidsvisjoner av mange blitt presentert som utopi og skremmende bilder. Har disse utsiktene slått til? Ja, mye har gått i oppfyllelse og kan nok virke skremmende og fremmed for mange. Om de er skremmende eller fremmed avhenger nok av hvor en står i forhold til utfordring eller mulighet. Det som virker stabilt, er hastigheten og plassen teknologien tar i hverdagen. Utviklingen går stadig fortere og mange av de som skal være med på å danne rammene for skolehverdagen blir statiske og bastante. Er det et tegn på aldring og modning eller er det et tegn på stagnasjon og resignering? Når jeg tenker meg om er vel dette kanskje to sider av samme sak? For skolehverdagen er det ikke vilkårlig hvilke rammer som settes, den mediehverdag elevene skal møte etter 13 års skolegang er ikke bestemt av de stagnerte herrer. Mediene skapes av de som ser muligheter og som vil ta ansvar for hvordan den digitale framtid skal se ut. Å forby og fornekte er resignering, å undre og utforske er utvikling og utdanning. Dermed spør jeg bare: "Hvilken vei skal du, og hvem skal lede deg?"
Så får den enkelte plassere de inviterte herrer og damer der de passer inn, om de eventuelt passer inn da!
