Mappeoppgave 2

Visualisering av undervisningsopplegget:

Digital arena, ut på tur...

Å male med lys kan skape ny muligheter både for lærer og elev, gjennom linsen kan en fange øyeblikk og forevige hendelser for alltid. Gjennom å utvide fotograferingen til å bli en del av vår digitale kompetanse, kan en ved hjelp av nettalbum, stedsmerking og publisering invitere langt flere til å ta del i våre opplevelser. Gjennom et skoleår opplever både den enkelte elev og klassen som miljø svært mye. Nye inntrykk tas inn og bearbeides, ofte blir disse bildene hengt opp i klasserommet til pynt og til glede for foreldre og medelever. Men hva med å ta dette et skritt videre? Hva med å gjøre bildene til et digitalt grunnlag som kan være utgangspunkt for samtale og læring i mange fag? La oss ta det første først. Bilder er i dag digitale, veien til Internett er svært kort. Et nettalbum med klare brukerrettigheter og et gjennomtenkt grensesnitt/delingsforhold som for eksempel Picasa nettalbum og Picnik bilderedigering kan gi bildene et utvidet liv.

Utgangspunkt for samtale/læring innen flere fag som geografi, naturfag eller norsk.

På denne måten kan bildene danne grunnlaget for undervisningsopplegg i flere fag, der elevene selv har et eierforhold til materialet og en kontekst å holde fast ved. Å bruke noe elevene selv har opplevd og kjenner igjen vil kunne gi et utvidet læringsutbytte.

Det utvidede tekstbegrepet i norsk

Om en tar dette videre, er stedsmerking en ypperlig mulighet til å danne nye rammer og utvide innholdet i bildet. En kan lett generere en historie som går i mange retninger alt etter hvilket bilde en velger.

Geotagging.

nettalbum med kart

Samtidig danner dette digital ferdighet hos både lærer og elev, og en får muligheten til å bruke digitale verktøy i mange fag, kanskje på plasser en tidligere ikke så muligheten? Denne bruk av bilder kan danne grunnlaget for arbeid med sammensatte tekster og invitere elever til å skrive tekster selv, enten publisert gjennom LMS eller blogging. Bilder kan ofte være grunnlaget for å samtale og for å arbeide prosessorientert med tekster. Ikke minst gir en slik måte å arbeide på felles opplevelser og felles rammer, noe elevene kan samles og samarbeide om. Jeg prøvde også å legge mine bilder inn i Google earth og lage en virtuell tur blant bildene, dette erstatter med glans de gamle klassekartene og lysbildene en ofte omgir seg med i klasserommet.
Nå er ikke digitale verktøy svarene på alt som er kjedelig og gammeldags i elevenes hverdag, men det gir den kreative og innovative lærer et ekstra bein å stå på og en variasjon i undervisningen.

Generasjon C og medielandskapet

Mediagenerasjonen eller generasjon C som noen refererer til er ikke konsumenter av digitale medier. De er nok mer leverandører og bidragsytere til et Internett i endring. Denne generasjonen har vært med på en eksplosiv utvikling over svært kort tid, fra en statskanal til et medielandskap en lett kan gå seg vill i. Både bærbar PC, bærbar mobiltelefon, Internett og satellittkanaler i fleng har gjort denne generasjon til et "skjermfolk". De behersker og oppholder seg på et mangfold av digitale arenaer med den største selvfølge. De bidrar til og utvikler den strømmen av informasjon som omgir dem. De er aktive brukere som utforsker, utfordrer og skaper innholdet både av underholdning og digital informasjon. Dermed er de også med på å bidra til sin egen framtidige informasjonsflyt og kilde til kunnskap. De er også med på å vurdere og kvalitetssikre det økende innholdet som ulike wikier og nettsteder inneholder, en kunnskap som både skolen og samfunnet kan bruke. Generasjon C er godt kjent i det medielandskapet en omgir seg med, og dette landskapet sine bevegelser og rytmer blir fort fanget opp av skjermfolket. De har gjennom bruk av skjermbaserte medier utviklet en fantastisk evne til å adoptere nye og endrede plattformer. De har klart å smelte sammen skolekultur og fritidskultur gjennom bruk av spill, sammensatte tekster og multimodale uttrykk. Noe av dette har vært sett på av foreldregenerasjonen som lite skolerelevant og på bekostning av tid til for eksempel lekser. Dette er kanskje noe av utfordringen som skolen og foreldregenerasjonen står ovenfor. Mange har ikke satt seg inn i de plattformene og arenaene som skjermfolket ferdes på. Ofte opplever en gjennom både media og skolekultur en etnosentrisk holdning der media har fått legge premissene og rammene for meninger og diskusjoner. En kjent pedagog sa en gang: "Lære ved å gjøre!" Det er muligens den veien en må gå som lærer og foreldre, ved å bruke, sette seg inn i, vurdere og evaluere det medielandskapet ungdommen ferdes i. For noen få år siden var Facebook de unges arena, men fordi generasjon C hadde tråkket opp sporet og vist nytten av slike sosiale nettsamfunn fulgte den aldrende slekt etter. For en tid siden kommuniserte de unge håpefulle via Skype eller MSN, før noen oppdaget at dette også kunne brukes i arbeidsliv og i utdanning. Dette er jo ikke akkurat den veien en er vant med at lærdom overføres eller? Det skapes noen utfordringer i forholdet mellom elev og lærer og mellom barn og foreldre. I hovedsak er det kanskje generasjon C som har tatt medansvar for egen læring og dessertgenerasjonen som for tidlig meldte seg ut? Det koster å komme på banen igjen og ta igjen det tapte, noe en tydelig ser i læreplaner og ute i skolen. Skjermfolket tok aldri timeout, de bare videreutviklet spillet og reglene, mens de styrende krefter først våknet da de ikke kjente igjen landskapet som omgav dem, hverken i klasserommet eller i egne hjem. En kan ikke rope på spanskrør og den gamle skolen når en selv ikke har fulgt med i timen/tiden. Jeg vet ikke hva som er verst, å sitte på Facebook i timen eller å ha sovet og ikke kunne vedkjenne at samfunnet har endret seg.

                                    En melodi for de som har sovet i timen.

-------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:  Elise Seip Tønnessen Generasjon.com

IKT OG TPO, en tryggere og bedre grunnmur?

Tilpasset opplæring gir mulighet for mange og varierte undervisningsopplegg, og skal også tilrettelegges den enkelte elev sine evner og muligheter. Tilpasset opplæring (TPO) blir ofte oppfattet som viktig i forhold til svake elever og elever med lærevansker. De som ofte ikke nevnes er de sterke elevene, de har også krav på TPO ut fra sine evner. 

TPO er ikke en bestemt undervisningsform eller metode å jobbe etter. Det gir heller ikke likt utbytte fra elev til elev. For å kunne gi en best mulig opplæring, må en kjenne den enkelte elev godt, hans læringsstil, hans potensiale og begrensning. En må som lærer kjenne til den nærmeste utviklingssonen til eleven.

Motiverte elever skaper grobunn for læring.

Når en skal legge til rette for læring er motivasjon og selvbilde viktige faktorer. De fleste blir motivert og kjenner seg stolte når de mestrer noe og ser at det er deres egne evner som gir resultater. Slik har det vært i mange år, også lenge før IT og IKT ble begreper i skoledagen. Det IKT eller digitale verktøy gir muligheter for, er variasjon og nye måter å arbeide med lærestoffet på. For eksempel lærer mange elever bedre gjennom å lytte til lydbøker enn å lese selv, tenk bare på minoritetselever og elever med lese og skrivevansker. Her kan IKT som verktøy utgjøre den faktoren som skaper mestring. Mange sliter med skriving og lesing av ulike årsaker som motoriske, kognitive eller andre grunner. Å kunne få bruke et tastatur og skrive tekster med flotte bokstaver og ikke minst få teksten lest opp enten ved hjelp av talesyntese eller av en medelev, kan hente fram det største smilet du kan tenke deg. Min opplevelse med bruk av språkverksted i tredje klasse gav nettopp slike resultat. Gjennom prosessorientert lesing og skriving ved hjelp av IKT, kunne den enkelte få tilpassede utfordringer ut fra sine evner. Gjennom en bevisst lærer som kjente sine elever og et gjennomtenkt IKT-rom med de riktige stasjonene, var det svært enkelt å få en effektiv og konstruktiv bruk av rommet. Lite tid gikk bort til forklaring og søk på den digitale vidda, skriveprogram ble åpnet, fonter valgt og disposisjonen i arbeidsboka ble grunnlaget for historien som tok form på skjermen. Klassekamerater bidro med respons og korrektur, gjennom samtale ble teksten utviklet og ferdigstillt. Jeg opplevde at når rutiner og utstyr er tilpasset på forhånd, blir timene gode og effektive. Dette er ikke gjort over natten, men bare det at denne skolen har våget å satse og komme i gang, gjør at bruk av IKT kan være en realitet allerede fra første klasse. Dermed kan en bruke TPO og IKT fra første dag, noe LK06 er svært tydelig på at en skal.

Tidlig morgen, tidlig læring.

Nå kan bruk av IKT også virke motsatt, jeg har opplevd at undervisningstimer har gitt et svært lavt læringstrykk og utbytte. IKT har i utgangspunktet vært tenkt som en motiverende faktor som skulle gi merverdi til undervisningen. Slik ble det ikke hverken i den ene eller andre timen. Min erfaring fra disse timene er at opplegget ikke var nok gjennomtenkt og utprøvd. Jeg hadde heller ikke tatt de forhåndsregler som burde vært på plass i forhold til elevsammensetting og deres bakgrunnskunnskap. 

Jeg tror at bruk av IKT krever samme forhold som andre verktøy en bruker i undervisningen, en må være modellør og motivator for elevene. En må som lærer kjenne til de muligheter og begrensninger de ulike verktøyene gir. Samtidig er det viktig å komme i gang og prøve og feile. Gjennom denne erfaringen bygger en opp sin egen digitale kompetanse og står tryggere i møtet med "skjermfolket", elevene. 

Skjermfolket i 80-tallsdrakt. :)

Avslutningsvis vil jeg anbefale bruk av språkverksted med ulike stasjoner avhengig av årstrinn og elevsammensetting. På småtrinnet er dette en meget god måte å integrere digitale verktøy på tvers av fag og tema. I en kombinasjon av lek og læring får en muligheten til å gi elevene en danning i bruk av digitale medier, gradvis fra skriving av enkle ord til konstruksjon av sammensatte tekster. En får trening i alle de fem grunnleggende ferdigheter i en kontekst som gir elevene mening og som de kan relatere seg til.

Det er ikke det verste utgangspunkt for å skape et godt læringsutbytte, er det vel?

En god start er viktig, både for liten og stor.

Sammensatte tekster, et skattkammer for både elev og lærer?

Variasjon og digitale verktøy kan skape grobunn for læring og motivasjon hos den enkelte elev.

SAMMENSATTE TEKSTER

I LK06 finner en læreplanmål som "å lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde" etter 4.  årstrinn. Etter 7. årstrinn finner en læreplanmål som "å forstå, tolke, og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en og samme tekst".
Mange elever har publisert ulike sammensatte tekster både på Internett og som mappeoppgave i skolen. Ut fra LK06 skal elevene kunne utrykke seg skriftlig og de skal kunne bruke digitale verktøy. De skal kunne se hvordan ulike modier forsterker eller forstyrrer hverandre i en sammensatt tekst. I norskfaget er mange vant med å tolke virkemiddel innenfor både fagtekster og skjønnlitteratur. Men er de oppmerksomme på virkemidlene i sine digitale sammensatte tekster? Tenker de over hvilke grep som blir brukt i reklame, aviser eller skolebøker på nett?
Mulighetene er mange når en skal arbeide med de nevnte læreplanmål, elevene er nok ofte like "gira" som det jeg var når jeg fikk testet nye digitale verktøy som xtranormal, vimeo eller aviary. Det som ofte spenner ben for å ta i bruk slike verktøy, er kanskje usikkerhet og troen på seg selv som digital pedagog. Dette er synd, for sjelden har en en mer lydhør og motivert samling av elever foran seg. Det kan ha sin årsak i at det ennå hviler et litt magisk skjær over bruk av pc i undervisningen i de mange klasserom. Kanskje er ikke dette så underlig, det er jo "bare" fem år siden LK06 gjorde sitt inntog i den norske skolen. Da skulle vel den femte grunnleggende ferdigheten være godt integrert blant landets lærere?

Gjennom å gi elevene ulike verktøy for produksjon av sammensatte tekster, kan en la både 4. klassinger og 7. klassinger utfolde seg i de muligheter og ressurser som finnes på Internett. Vår oppgave som lærere blir å tilrettelegge, veilede og vurdere elevene både underveis og i forhold til deres ferdige produkt. Bruk av digitale verktøy krever planlegging, testing og helhetlig tankegang fra oss som lærere. En må kunne være modellør for elevene og gå foran som et godt eksempel. En må rett og slett tørre å by på seg selv, vise at en er nysgjerrig og selv være en bruker av verktøyene. Om en som lærer våger å ta fatt i et læreplanmål, lage en sammensatt tekst og dokumentere prosessen for elevene, vil en ha trakket opp en sti som elevene kan utvide og gjøre til sin egen.
Ofte hører en argumenter som at bruk av pc i klasserommet skaper støy i form av liten lærerstyring, gal bruk og tid brukt på andre aktiviteter som surfing og forvilling ute på den digitale vidda. Hvorfor er det slik? Kan det være at elevene mangler strategier og struktur? Kan det være at de opplever bruk av pc i skolen som det samme som en Swiss armyknife, som kan eller bør brukes til alt? Det er her lærerens digitale didaktiske kunnskap kommer inn, som et filter og en guide til fornuftig og tidsriktig bruk av vertøyene.
Når dette er på plass, kan skaperevnene og kreativiteten slippes løs, med slingrekanter, knebekyttelse og helhjelm!


Heimelaga from Helge Gjerde on Vimeo.

Her har jeg brukt Aviary, Vimeo og Imovie for å profilere MKK-studiet, i ekte gullfiskånd ;)

Digital lærar: "Ein må gjere for å lære, og ein må tore å sjølv vere prøyveklut!"