Tankekart og interaktive tavler

Fordeler og ulemper med ulike tankekart.
Tankekart kan hjelpe oss å strukturere, sette ulik element i sammenheng, samt samle tanker skriftlig. I dette studiet er det interessant å se hvilken merverdi digitale verktøy kan gi det enkelte fag. Noen ganger vil papirvarianten være best egnet, kanskje spesielt på småtrinnet. Senere vil bruk av digitale tankekart kunne gjøre arbeidet mer effektivt.
Digitale kart:
+ lett å endre
+ lett å dele med andre
+ gir bedre struktur
+ lettere å finn tilbake
+ vise på storskjerm
- lett å rote seg bort
- kompliserte program
- må ha datamaskin
På papir:
+ krever ikke digital kompetanse
+ "skrive" kunnskapen inn i hånden
+ fokus på oppgaven og ikke på verktøyet
- lett å rote bort, ødelegge
- vanskeligere å dele, distribuere

Interaktive tavler:
Stimulerer ulike læringsstiler, skaper variasjon, skaper oppmerksomhet blant elevene.
IAT= InterAktive Tavler
Viktig å bli fortrolig med slike verktøy, dette tar tid.
- IAT gir mange muligheter, her vil utforskningen og nysgjerrigheten til den enkelte lærer kunne gi dette verktøyet uante dimensjoner.

Digitale tavler gir undervisningen variasjon, men samtidig utfordrer de læreren på mange måter. En blir veldig prisgitt tavleleverandørers oppfølging og komplette produkt. Kvaliteten på tavlene varierer som med alle andre elektroniske produkt. Ofte er det også en leverandør av tavle og en annen leverandør av programvare. Om disse snakkes godt sammen er ikke alltid en selvfølge. Det som skulle være en ressurs, kan noen ganger da bli en hindring. En må som lærer kunne ta slike tekniske utfordringer "der og da", går dette ut over undervisningstiden til elevene? Ja, det gjør det så klart. Jeg må derfor si meg enig i kommentaren til innlegget mitt, digitale tavler er et godt supplement til den gode gamle grønne. Men den bør ikke erstatte denne i klasserommet, skjermorienterte produkt har elevene i stadig nye varianter og en kan spørre seg om det blir for mye "skjerm". Foretar en et søk på ulike Internettsider som omtaler skolen, vil en finne mange diskusjoner og innlegg som aktualiserer denne problemstillingen, for eksempel her: Skolen og skjermen. Noen stiller også spørsmål om skjermen blir en vegg eller et bindeledd i undervisningen. Hva om en gjør seg for teknologisårbar? Jeg tror didaktikkens hva, hvordan og hvorfor kan være en hjelpende hånd for læreren når verktøyene skal velges. Både flippover, digital tavle og den grønne gamle vil kunne gi undervisningen den variasjonen den trenger, ingen av dem fungerer muligens godt alene over tid.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:

Sæterås, K. B. (2010): Interaktive tavler DKL101. Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx

Opphavsrett og personvern.

Denne oppgaven tar for seg opphavsrettigheter og personvern.

Helge G og Helge S

Dette bildet har fotografiske rettigheter, nemlig mine!

Oppgave 1

Scenarie A:
Bilde (av barn) funnet på privat hjemmeside. Kan dette bildet publiseres av oss på nettet?
En må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet. En må også ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av. Der ansiktet er tydelig gjenkjennelig, slår personvernet inn. Om dette er barn under 15 år må foresatte sin godkjenning innhentes. Skriftlig eller muntlig godkjenning er greit.

Scenarie B:
Dine barn, men en annen har tatt bildet.
Her må jeg som foresatt ha blitt forespurt om publisering av egne barn. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må avklares med den som har tatt bildet.

Scenarie C:
Dine barn, du har tatt bildet.
Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Har jeg spurt ham om publisering? 

Viktige element å avklare i forhold til dette temaet i skolen:

• Hvem du spør

• Hvor ofte du spør

• Hva du spør om (og med det informerer om)

Hva menes med aktivt og passivt samtykke? Her vil skolen ved passivt samtykke ikke ha dokumentert at dette er et frivillig, uttykkelig og informert samtykke. Derfor bør slike avklaringer være skriftlige og innhentes kanskje så ofte som to ganger i året. Eller så ofte det trengs ut fra bruk av bilder. 

Oppgave 2:

Scenarie A: 

Bilde med personer/barn uten at en ser ansikt.

De samme opphavs- fotografiske rettighetene og personvernregler gjelder i dette bildet også. Det er ikke bare ansiktet som kan identifisere barna. En må fremdeles innhente tillatelse fra fotograf og foresatte til å bruke bildet. Tenk bare ved barnefordelingssaker eller tilfeller der barna er plassert på hemmelig adresse.

Men så kan jo 17. mai paragrafen gjøre dette legitimt, er det personene eller konstruksjonen som er vesentlige i framstillingen? Her må en objektivt vurdere hva som er legitimt og fornuftig.

Scenarie B:

Dine barn, en annen sitt bilde.

Fremdeles avklare de fotografiske rettighetene til bildet. Avklare med barn/foresatte om bruk av bildet.

Scenarie C:

Dine barn, dine bilder.

Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Hva så med tilfeller der det er delt foreldreansvar?

Oppgave 3:

Fotografi av et maleri på nettet, signert med synlig navn, ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

En må avklare de fotografiske rettighetene, samtidig må en jo avklare bruksrettighetene fra maleren.

Om bildet ikke har en opphavsmann eller at kunstneren hadde vært død i 70 år, eller at fotografen har vært død i 15 år, kan det brukes. En må her se dette i lys av verkshøydekravet.

Du kan imidlertid fritt avbilde og publisere åndsverk som varig er satt opp på offentlig plass. (Åndsverksloven 1961 §24 og 43 3. ledd)

I sammenheng med opphavsrettigheter og personvern må en skille mellom publisering på Internett og bruk i skolens intranett eller skolens interne servere. Også LMS må regnes som en begrenset publisering, der materiale kan brukes, men uten at det er "fritt fram" i forhold til lovgiving og etiske linjer.

Oppgave 4:

Lydfil fra www.mp3.com/free-music/

Kan du publisere lydfilen? Nei den kan ikke publiseres, den er gratis å få tak i men ikke lov å publisere. En må her se hva som er lov og hva en kan bruke filen til.

Kan du bearbeide lydfilen og publisere den? Nei du kan ikke gjøre dette heller, det dukker opp etter mye leting etter informasjon på siden.

Mine refleksjoner:
Som en har erfart gjennom denne samlingen, er det svært mange hensyn en må ta når en bruker kilder på Internett. I klasserommet er det en utfordring å forebygge etiske og moralske linjer blant elevene. Spesielt på dette området kan en møte konflikter mellom det elevene har oppfattet utenfor skolen og det de skal forholde seg til i skolearbeidet. De ulike arenaene sine "oppfattede regler" skaper nok både forvirring og usikkerhet blant barna. En ser derfor viktigheten av å samarbeide med hjemmet så tidlig som mulig og allerede fra første klasse arbeide med etikk og digital danning. Dette bør være et felles ansvar for skole/hjem. Mange elever har erfaring med å laste ned musikk og bilder for egen bruk. Dette kan i utgangspunktet være lite problemfylt, men uten klare linjer kan det bli vanskelig å skille mellom egen bruk og bruk ved publisering. For hva er egentlig publisering, vet elevene det? Om vi klarer å formidle dette på en god måte, vil nok mange flere kunne ha et bevisst og godt forhold til opphavsrett og personvern når de bruker resurser på Internett. Spesielt i et livslangt læringsperspektiv er dette viktig, det en lærer i grunnskolen blir grunnmuren for videre danning. Jeg tror skolen i mange tilfeller havner litt på bakbeina, og dermed må drive mer brannslukking enn forebygging. Dette kan skyldes den litt vage posisjonen den digitale kompetansen har hatt i de ulike fagene. Forhåpentligvis vil dette endre seg etter som flere lærere nå oppgraderer sin digitale kompetanse, og dermed fungerer som modellører og støttende stillas for elevene.

------------------------------------------------------------------------------------
Kildeliste:

Antvort, K. (2010): Hensyn - DKL101 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS

Regneark i ulike fag.

Bruk av regneark er en av mange kompetanser elevene i grunnskolen skal beherske. Ved mange skoler er datarom innredet og utstyrt med alt fra excel fra Microsoft, til enklere varianter som Google regneark eller OpenOffice calc. Mange elever er ivrige i bruk av digitale verktøy og program, de er motivert for læring. Men min erfaring fra praksis har fått meg til å stille noen spørsmål. Vet elevene hva de gjør? Følger de en ferdiglaget oppskrift trinn for trinn uten å vite hva tallene de legger inn betyr? Jeg opplevde en økt med regneark i femte klasse som lite meningsfullt. Ferdige oppskrifter på regneark med innhold som passet bedre til mellomstore bedrifter enn til elevene sin verden. Samtidig var disse oppskriftene litt utdatert og ikke justert i forhold til ulike programversjoner. Dermed ble arbeidet med regneark mer en prøve på tålmodighet og tippeferdigheter, enn en innføring i hvordan regneark kan gjøre ulike operasjoner og illustrasjoner lettere og tydeligere.

1.1.1 Frustrasjon eller læringsutbytte?

Jeg savner den prosesstankegangen en bruker i andre læresituasjoner for å sette ny kunnskap inn i en større sammenheng. Ikke minst å snakke med elevene om hva de skal gjøre og hvorfor, og som lærer sjekke at oppskrift og opplegg virkelig fungerer og at problemstillingen er relevant for elevenes verden. Hvorfor ikke bruke oppgaver som relaterer seg til det elevene er opptatt av, som for eksempel ukelønn, utgifter til snop, kino, mobiltelefonkostnader og lignende? Og sist men ikke minst, snakke med elevene om hva de har lært og hva denne kunnskapen kan brukes til.

1.1 Mye å holde styr på?

Bruk av regneark i undervisningen har sitt hovedsete i matematikkfaget, naturlig nok. Her vil dette verktøyet vise sin styrke gjennom automatisering av regneprosesser, systematisering av tallmateriale, organisering av data og ikke minst muligheten til å illustrere tallmaterialet på ulike måter. Her kan elevene eksperimentere med ulike grafiske uttykk og selv finne ut hvilke som fungerer best. De vil også kunne se hvordan ulike modier kan forsterke det ferdige budskap. Gjennom bilder, illustrajoner og tekstsymbol vil elevene se ulike sider av det LK06 beskriver som tekst, også ved bruk av regneark.


I historiefaget vil regneark kunne brukes til å produsere tidslinjer, gjennom enkle maler og utvidelser av regnearket, kan tidslinjer gi oversikt og sette hendelser i perspektiv. Gjennom arkene vil det være lett å endre eller justere intervaller. En slipper å endre på hele linjen, eller viske bort feil og mangler. Gjennom presentasjon via skjerm, kan tidslinjen forsterkes med bilder og hyperlinker til aktuelle stoppesteder på linjen. Mulighetene er mange, men også mange nok til at et slikt ark kan bli rotete og uoversiktlig. Her må læreren bruke sin didaktiske kompetanse og veilede elevene.

1. Norske konger  872-1184 laget med regneark.

Også naturfaget vil ha nytte av regneark. Gjennom innsamling av data enten det gjelder prosjekt over en uke eller et år, vil arket kunne forenkle og systematisere innsamlet materiale. Gjennom digitale mapper kan arbeidet lagres og videreutvikles uten at dette tar plass eller bindes opp til en fast lokasjon. Elevene kan gå tilbake og vurdere hvordan prosjektet har utviklet seg og hva som har skjedd underveis. Denne vurderingen er verdifull. Det at elevene kan vurderes underveis og ikke minst vurdere seg selv, er kanskje like verdifullt som sluttvurderingen? Gjennom bruk av verktøy som regneark, lyd/bildeverktøy, presentasjonsverktøy eller skrive/tegneverktøy, alt lagret i elevens digitale portefølje, vil læringsutbyttet kunne gies et mer nyansert innhold. Dette ved at elever og lærere kan se på prosessen fram til målet og ikke bare det ferdige produktet.

Regneark kan nok brukes i mange fag, men det krever planlegging og et klart gjennomtenkt didaktisk lærerhode. Mange lærere bruker nok ikke regneark i det daglige, og vil kanskje derfor kvie seg til å sette i gang med slike undervisningsopplegg. Mange blir nok glade og takknemlige for å få "ferdigsydde" opplegg fra ulike hold, men dette er en snarvei som fort kan bli en tåkelegging av læringsmålet. Alt fra kompabilitetsproblem, feilvurdert målgruppe og versjonskonflikter kan ødelegge en god idé og et godt undervisningsopplegg. Jeg tror derfor at en må bruke litt tid og være modellør for elevene, ved å stille seg tre grunnleggende spørsmål også når det gjelder regneark: Hva skal elevene lære, hvordan skal de lære det, og hvorfor skal de lære akkurat dette.

Gi elevene grunner til å lytte, læringen må gi mening.

----------------------------------------------------------------------------------------------------
Kildeliste:

Frantsen, T. (2010): Rekneark 1 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Sæterås, K. B. (2010): Rekneark 2 Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.

Karlsen, A. V. og Wølner, T. A. (2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Gyldendal Akademiske Forlag AS. Oslo

1. http://evabra.wordpress.com/2010/03/18/a-lage-tidslinjer-excel-2/ hentet 15.11.2010

1.1 http://www.flickr.com/photos/22750018@N05/4434362439/ hentet 15.11.2010

1.1.1 http://www.flickr.com/photos/hatekonysag/3239910428/ hentet 15.11.2010